Litt abborfiske igjen

Tok meg en aldri så liten fridag på fredag. Fri fra alt, til og med fiske. For i går skulle man til pers på nytt. Trygve og jeg hadde lyst til å prøve abboren igjen, tross det er en ganske så laber tid på året for den slags. Vi hadde pratet om et lure-skogstjern Trygve mistenkte kunne inneholde noen få, men store mørke skogstjernsborrer. Så sagt så gjort, selv om vi tok det litt som det kom mtp på feit is toppet med 15cm snø. Og selv under ideelle forhold er det ganske vanlig å blanke i slike vann, men greit å bare få tatt turen, sjekka området, gjort seg opp noen meninger og utforska litt bunnstrukturer. For blanking ble det, sett bort fra noen mindre individer på rundt 100-150g. Men det er forsåvidt helt greit i et slikt vann for det er gjerne effektive fisketimer som til slutt gir resultater (kanskje). Så tilbake skal vi, når våren har tatt bedre grep. Vi fikk i allefall lukte på våren med plussgrader og opphold. Rett og slett trivelig isfiskevær.

Kjørte kun med balanse første tur. Framover blir det med meiteutrustning..

Var fremdeles ikke ferdig med abbor for helga, og siden været bare ble enda bedre passa det bra med en balansetur på Mjær i dag. Henrik og Trygve ble også med. Litt skya på mårran, men det klarna raskt opp og det ble virkelig varmt. Hadde grisetrua når vi starta opp. Hadde jevnt abbor rundt bruket, samt at jeg og Trygve dro på hver vår balansegjedde (selvsagt). Litt senere hadde jeg kraftig sug på pilken som luktet abbor lang vei, men fisken slapp etter få sekunder. Så ble det rolig et par timer, og vi spredte oss mer opp for å lete...

Trua svinnet sakte hen og til slutt mista jeg den helt. Fokuset mista jeg og en periode hvor jeg og Henrik ble stående å diskutere kommende tur til Skogseidvann, fiskekultivering og hvem veit hva. Plutselig røska det til på stanga mi igjen, og det gikk med armer og bein under kroking og kjøring når huet er ett sted og kroppen et annet. Men nedi hølet kunne jeg skimte en fisk med striper og høy rygg så derfor ble turen brått snudd fra fiasko til suksess for min del. Midt oppi det hele glemte jeg veiing, men fikk i allefall noen fete bilder. Fisken var langt fra noen kjempe, men i en treg sesong er den absolutt godkjent som brukbar fisk i mine øyne. Nå kan våren bare holde fram, er drittlei minusgrader egentlig. Noen flotte varme solrike dager på isen i mars med forbedret snitt på abboren hadde ikke vært feil.

En dårlig tur som ble en bra tur!

Tilbake på Glommaisen

I kveld ble det tid for en ny tur tilbake til glomma, og plassen det hele startet høst. Men ting hadde forandret seg. Elva var nå nesten helt lukka tvers over og "lakehølet", som sist besto av åpent vann, hadde nå mer enn gangbar is på rundt 20cm+.

Trygve var allerede igang i det jeg labbet ut på isen. Jeg hørte ikke så mye under øreklaffene på den pokkers lua, men det så ut som noe skjedde der ute. Ja, det var kveldens første lake slik jeg trodde. Jeg rigget opp og satt igang. Og de andre lakene lot ikke vente på seg. I løpet av de neste 2 timene hadde vi vel notert 6-7 eksemplarer til sammen. Ikke noe stort å rapportere om, men det var i allefall mine første laker her. Den bet veldig lokalt, så skjønner hva som menes med "lakehølet". Kulda krøp inn her og der ettervært, så vi ga oss relativt tidlig da fisket dabbet av. Sjekka ikke noe temperatur, men tror nok vi hadde 15-20 kalde etter at sola forsvant. Det blir uansett fler turer hit og ikke minst midt i blinken for kveldsturer da jeg om få uker blir østfolding og boende bare minutters kjøretur unna.

Min første og største. Lakene er ikke spesielt fotogene, så det å få tatt et skikkelig bilde av dem kan være no hærk...

Uansett om du er kledd mot kulda, irrterer det nok at stangringer fryser igjen, agnfisken stivner og hanskene til slutt kan brukes som slagvåpen...

Siste fiskerier

I går var det på nytt tid for lakesatsing... Til Femsjøen, hehe.. Trodde ikke jeg skulle være så kjapt tilbake, men Heiern hadde fått snust opp en ny plass det virkelig luktet lake av. Etter å ha studert både dybdekart og vanlig kart var vi vel alle enige om at dette så ut som en gjennomført ideell gyteplass og som sådan svært spennende. Jeg plukket opp Jonatan på veien og vi dro nedover. Nesten framme fikk vi telefon om at denne überspennende plassen var helt uaktuell. Åpent vann! Så da måtte vi bite i det sure eplet og ta turen tilbake til plassen vi allerede hadde prøvd. Vi hadde fått rapporter om brukbar fangst bare dager før, så vi hadde jo et snev av håp. Men etter den kvelden fikk vi bare konstatert at historien gjentok seg. Ole-Håkon tok en fisk med en gang slik jeg gjorde sist. Brukbar fisk på 1150g, men det ble det eneste. 5 mann borret flittig rundt og vi dekket et digert område. Null napp. Så nå er spikern i kista satt for den plassen. Nå ser jeg heller fram mot lakehysteri på helt andre plasser. Storfisken er målet, og står som alltid i høysetet :)

I dag hadde jeg lovet bruttern isfisketur, så da måtte vi dra et sted der vi kan oppleve litt action. Gjedde er alltid populært, uavhengig av størrelse så da ble Mjær igjen et godt utgangspunkt. Vi satt oss til på en plass jeg skjeldent besøker lenger. Her er det nok av gjedde i allefall, så sjansen for litt lyd på nappvarslerne er absolutt tilstede.

Det ble ikke det actionfylte fisket man kan få her, men så er vi midt i februar og. Men bruttern fikk ei gjedde tilslutt, så han var strålende fornøyd og turen vellykka :)

1540g

SFK Carnivoras NMU konk 2013

I dag var det duket for litt konkurranse. SFK Carnivora arrangerer hvert år isfiskekonk på Tunevannet for alle NMU's medlemmer. En veldig hyggelig gathering etter det jeg har hørt, så såklart jeg skulle bli med i år. Første gang for meg.

Tunevannet er et av østlandets såkalte "action storabborvann". Dvs et typisk næringsrikt lavlandsvann med mange sterke årsklasser av abbor, der fisken ofte jakter i stimer av eksemplarer på 300-1000g. Den eneste relasjonen jeg hadde til vannet fra før er et par badeturer i snørraldern. Vannets innhold av abbor er kanskje noe av det mest kjente vi har, så hovedgrunnen til at jeg ikke har satsa her tidligere er at jeg sogner til vel så gode storabborvann i mye nærere områder. Tur-retur Kolbotn-Sarpsborg hver gang jeg skal fiske abbor, blir litt i meste laget.

På en annen side hadde jeg skrinlagt vannet etter første tur dersom jeg ikke var kjent med forholdene gjennom andre. For meg ble det en delt jumboplass med rundt 8-10 andre. Total blanketur. Det var ikke dagen for noen andre heller, for overalt kunne man rapportere om et usedvanlig treigt fiske selv for de mest lommekjente. Men når 39 storfiskjegere labber ut på et slikt vann med et mål for øye, vil det selvsagt være noen som treffer fisk. Så noe ble det. Største abbor var på 660g hvis ikke jeg husker feil. Vinneren Arild Eskildsen tok seieren med en totalvekt på 4490g. Til sammenligning vant Jørgen Ø Andersen i 2011 med en totalvekt på 11000g. I fjor lå vinnervekten på beskjedne 2860g. Så det svinger godt, og alt står på den humørsyke abboren. Neste år er det vel en ny runde, og da blir målsetninga satt et hakk høyere... Få fisk! :P

Premiebordet gjøres klart etter endt konkurranse. Premiene består selvsagt av fiskeutstyr, men også pokaler og selvsagt brennevin.

Det ble tid til litt sosial mingling både før og etter konken. Arrangører sto for pølsegrilling og kake! Namnam :)

Laketur til nye trakter

Kort rapport fra fredag 01.02.13

Var igjen ute på laketokt. Denne gangen til nok en ny erfaring for meg og en brukbar kjøretur i forkant. Hadde avtale om å møte Ole-Håkon og Rune i Rakkestad. Derfra gikk kursen mot Haldenvassdraget, og Femsjøen lå for tur. Vi skulle til en mer jomfruelig og lite utprøvd plass. De andre kara hadde gjort en satsing året i forkant, men var da etter sigende litt sent ute. Nå skulle det være mer nærmere blinken og vi hastet raskt ut på isen for å komme i gang. Vel fremme på plassen, satt vi ned borrene og dro igang. Det hersket en viss spenning nå, selv om jeg hadde forsøkt å forbrede meg i forkant til en mer åpen forventning om fangst.

Ettersom plassen var lite utprøvd og vi kun hadde grunnlag i noen få tips samt deres tur tidligere, ble det til at vi spredte oss og startet avfisking av områder. Laken står gjerne svært lokalt og konsentrert i gytetida, så det gjelder å borre tett. Jeg satt meg på en plass som hadde levert tidligere, og sannelig var det liv på bruket med en gang. På grunn av at jeg valgte å gi multisene et forsøk denne gangen her (har aldri hatt sansen for det av en eller annen grunn, og værtfall ikke på isen), glapp jeg nesten stanga i tilslaget. Glemte et øyeblikk der at jeg fisket med stum sene gitt. Men fisken kom opp. En relativt lang og slank sak på 560g. Vi ble ivrige nå og forbredte oss på en travel kveld i "mørten". Men akk ja. Dette ble en skikkelig bomtur. Det var den eneste fisken vi stiftet bekjentskap med. På noen som helst måte og, det var ikke et eneste napp å få. Men sånn er det. Enten var vi ute til feil tid igjen, eller kanskje heller at plassen ikke er så spennende som de "lokale" sa alikevel.

Vi ga oss før midnatt etter at alle som en mista trua i tur og orden. På vei mot bilen gjorde vi det vi fiskere gjør når fisket slår feil, prøver å finne unskyldninger på hvorfor ting ikke gikk som vi hadde planlagt :)

Jeg gikk inn i dyp konsentrasjon rett etter første fisk var landet..

..men til ingen nytte. Det ble med denne enstøingen. En fattig trøst for meg er at jeg kan hake av et nytt vann på lista, selv om det nok blir en stund til jeg fukter snøret her igjen.