lørdag 21. januar 2012

Lavtrykksabbor

Da jeg våknet i dag og så ut trodde jeg løpet var kjørt for abboren. Lavtrykk og horisontal snøstorm. Men som man titt og ofte får fleisen, og som dagen i dag var et klassisk eksempel på, er at det eneste som er sikkert med fisking er at ingenting er sikkert...


Både statistikk og folkemunne taler for seg om at slikt vær som vi hadde i dag er ensbetydene med blanking. Men etter forrige helg var jeg absolutt ikke klar for å la abboren være i fred helt enda. Det er bare å komme seg ut og begynne å borre. Får i værtfall ikke fisk av å glo på tv-en hjemme.

De første timene vitnet om det jeg hadde forventet. Klinisk dødt, sett bortifra ei kilos gjedde som glefsa over pilken. Så lot jeg merke til at Henrik med følge så smått ble synlige gjennom snøføyka. De rigga seg raskt til og begynte å fiske. Småpraten gikk, da det plutselig dundra til i stikka mi. Trodde jeg nå hadde kroka ei pen med striper, virka sånn utifra hvordan den oppførte seg. Men akk ja, nok en forvirra gjeddefant. Det lovet ikke godt...


Så slo noen over en bryter. Abboren våknet brått. I løpet av minutter fikk vi kontakt alle som en, og slik fortsatte det jevnt og trutt utover. Ble ingen kubber denne turen, men mye pen fisk og i et betydelig antall. Totalt kunne jeg notere meg et tosifret antall fisk mellom 400-500g på få timer, før det plutselig smalt på en som dro vekta enda litt lenger. Gøy med litt action! De andre måtte ta en tidlig avslutning grunnet andre planer, og selv ble jeg sånn passe bløt utover eftan. En liten stund etter de andre dro, pakket jeg og sammen. En pilkedress full av vann ble tung å drasse rundt. La seg bra med snø på få timer. Sikkert 15 cm om ikke mer. Men men.. Det er alltid ekstra gøy å få slike positive overaskelser på dager som denne da alle odds stritter imot!

450 grammer. Stort sett disse det gikk i...

Halvkilos blank...

Dagens største!

søndag 15. januar 2012

Abborhelg

Endelig var det tid for å prøve seg på abboren! Jeg har nærmest gått på veggen etter å komme igang. Isen på Mjær (som er min hovedarena for abbor) er ikke noe å leke med. Tangenelva sørger for såpass god strømlinje gjennom vannet at den legger seg aldri på hele vannet samtidig. Da er ikke en vinter, slik vi har hatt i år, noen god samarbeidspartner. Men det lokket seg til slutt. Velsignet med blank is, oppholdsvær og langhelg, hadde jeg i værtfall et lite håp om å oppnå kontakt med ei randig ridder eller fler. Slike velsignelser var man jo totalt foruten både i fjor og året før der. Uutholdelig vrient og mye blanking. Abborbett er jo uansett et næmest tragikomisk diskusjonstema i midten av januar.


Helgarderte meg på fredag, med både meitestenger og balanse. At teknikken måtte finslipes kom ikke som noen bombe. Men så bra aktivitet har jeg ikke opplevd på lenge. Meitinga ble det ettervært lagt mindre fokus på da det plutselig nå skulle bli agnfisken som var problemet. Men ikke akkurat noe sjokk det heller. Et par mindre abbortasser og ei kilosgjedde fikk kjenne nordavinden på andre sida av isen. Hvor mange røsk jeg hadde på balanse, mista jeg tellinga på ettervært. Men en ting var sikkert. Det var bare å fortsette å smi jernet.



Lørdag og Søndag fikk jeg kompani av Trygve. Han merket også fort at det var fart i fisken. Det var for en gang skyld skikkelig morro å vispe balanse! Flere pene borrer mellom 300 - 700g fikk erfare at balansepilk ikke var så godt som det først så ut som.



Søndag satt jeg kronen på verket for helgen med ei flott storabbor på hele 1380g. Det er definitivt den største jeg har tatt på balanse, og det skal vel litt til for å toppe den uten å ty til meite. Men du verden for en kjensle! Et smell i pilkestikka uten like. Pilken satt bare millimetere unna svelget, og det i en jafs. Heldigvis var Trygve stødig nok på hånda til å få den pent og pyntelig ut, mens jeg sto med heroinknekk i knæra, skjelvende hender og rota fram vekt og veienett. Etter en kort fotoseanse fikk den svømme videre, og den sparka kraftig ifra i det den dro avgårde..

Balansepers! 1380g!