søndag 31. mars 2013

Abbortur til nytt vann

Det er blitt en god stund siden siste oppdatering her, men med så mye å gjøre på hjemmefronten har det blitt lite fiske. Noen turer har det da blitt. Lakefisket tok seg gradvis nedover og nedover siden vi startet opp i mars igjen, og de siste 2 turene har det vært klinisk dødt. Vi måtte til sist innse at det gikk i motsatt utvikling utover mars kontra hva vi hadde forespeilet oss. Nå er lakepilkene pakket bort for denne sesongen.

Nå var det på tide å gi abboren en ny sjans. Selv om det varmer godt i solveggen, ligger fortsatt isen bælfeit og så snart sola stikker kryper termometeret rett ned til minusgrader igjen. Men det er en fryd å sitte på isen på dagtid. Siden Mjær har gitt så utrolig varierende resultater i år, bestemte jeg og Trygve oss for å prøve nabovannet Lyseren. Nytt vann for meg, men langt fra ukjent. Det er sikkert det mest merriterte og besøkte storabborvannet i hele Enebakk/Hobølområdet, så det er et under at jeg ikke har klart å innfinne meg her før nå. Men i dag kunne jeg tråkke utpå for første gang. Hadde ikke hatt mye snøring på hvor jeg skulle gått, men Trygve er heldigvis kjent og visste hvor vi burde prøve. Vannet er STORT og det bukter seg rundt i viker, sund, øyer og skjær.  Du trenger ikke være rakettforsker for å skjønne at du her kan treffe på en storabbor eller to, men så er det også store områder å bevege seg i mellom. Så det ble litt gåing. Og skal si det var tungt i det knallværet vi hadde. Men til slutt ble vi sittende å fiske på et stort gruntområde som virket veldig spennende.

Etter en times tid med tusenbrødrekjør, bestemte Trygve seg for å prøve litt nærmere land. Etter bare få minutter hoiet han på meg og jeg så noe større som lå og sprella på isen. Pakka sakene i en fei og beina inn mot land. Joda, han hadde fått en abbor, og nå snakka vi balansefisk! Den rundet ikke den magiske kiloen, men den var noe helt annet kaliber enn det vi har vært borti så langt i vinter. Etter en kort fotosession fikk den svømme tilbake og turen for Trygves del var redda.




Jeg så ingen grunn til å rusle ut igjen, så borra likegreit et hull 6-7 meter innenfor Trygve. Slapp ned balansen, lokket et par ganger og så ble det slakk. Dro til i ren refleks på løftenapp og det dunket godt i andre enden. Rett oppunder hullet kom de karakteristiske "byksene" som ikke kunne etterlate tvil. Med litt forsiktig haling opp det meterlange ishullet, fikk jeg jeg også en skikkelig balanseabbor. Litt av en velkomst på nytt vann.




Fisken var lang og ikke spesielt fet, men grov over ryggen. Jeg gjorde et forsøk på veiing, men fisken ville bare ikke holde seg i ro. Det var ikke snakk om noe rekord, så gadd ikke styre mer med det. Den var mer enn klar for å komme seg avgårde, og rakk ikke holde den mange sekunder i hullet før den sparka ifra. Turen var uansett redda :)

Egentlig er jeg mildt sagt drittlei av isfisking nå og drasse på det jævla borret. Nå som isen runder hele spiralen også er det et slit. Men da smaker det ekstra godt med en positiv erfaring på tampen av en dårlig sesong. Det blir nok likevel noen runder til før kursen settes mot vestlandet og Skogseid om et par uker. Når jeg kommer tilbake er det forhåpentligvis ikke lenge til utstyret kan rigges om og nye prosjekter kan starte...

fredag 8. mars 2013

Ny lakepers!

Da har vi glidd over i mars. Blir lite fisking om dagen da jeg er i full gang med flytting. Den nye leiligheten skal få litt oppgradering og, så det er nok å henge fingra i. Men i kveld skulle Heiern og Rune prøve seg på mars-laken i Glomma, og da så jeg meg selvsagt tvunget til litt avkobling, hehe :) Gledet meg litt ekstra da jeg hadde hørt så mye om det bra marsfisket. Omtrent samtidig som sola forsvant bak træra, tok vi borrene fatt og trampet ut på isen.

Og det begynte omtrent rett på. Ikke lenge etter at taklene ble sluppet ned, begynte Rune å dra lake. Den ene etter den andre i det samme hullet. Utrolig hvor lokalt det kan være. Jeg sto halvannen meter ved siden av han og kjente nada. Heiern hadde benka seg til litt lenger oppstrøms, men etter kort tids fiske sto også stanga hans i 90 grader. Han beinfløy ned til oss med noe stort hengende etter armen. Det var en skikkelig bra lake, som rett etter ble kontrollveid til 2900g! Litt av en pangstart på kvelden. Selv merka jeg fremdeles nada, og begynte å miste trua på agnet. Der har vi det igjen... Må alltid ha noe å skylde på ;) Jeg tok borret og sneik meg enda lenger ut på strømmen. Erfaringsmessig står det i allefall noe der. Og plutselig kunne jeg notere mine første for kvelden og. Ettervært som timene gikk, så Rune ut til å ha truffet god-flyten. Han dro fisk på fisk, mens jeg og Heiern ikke merka stort. Men en og annen kom opp, og fisken kom gjerne i bølger. Ettervært ble vi enige om å flytte oss.

Tilbake til godplassen, og jeg med friskt i minne at jeg mista stor fisk her, løp rett ut på spoten. Men det var dødt, Rune dro dog en og annen. Jeg bestemte meg for å prøve enda lenger ut, og borra meg et nytt hull. Etter ha dunka her en god periode, var det plutselig liv på bruket. Første gang ble totalbom. Dunka videre, og neste gang fisken var bortpå ga jeg den litt mer tid. Fast fisk! Og det måtte kjøring til. Sena sto vannrett ut under hullet til tider, men nå var jeg lada med bedre skyts enn enkelkroker så fisken kom opp! Ny pers!! Og endelig en brukbar fisk man kan prate om. 1620g :) Fisken var utrolig vanskelig å ha med å gjøre under fotosession, men fikk til slutt noen brukbare bilder før den fikk svømme ned i strømmen igjen.


Ny pers på 1620g. Fisken var utgytt, så lang og slank


Nå er det spådd enda en kuldeperiode, så flere slike "avkoblingsturer" truer.