fredag 30. oktober 2015

Senhøstbrasmer og ny pers!

Hver vår har det blitt en tradisjon å teste brasme på en plass ikke så langt unna. Jeg våknet grytidlig en morgen med tanker som kvernet rundt at dersom brasmene lot seg fange på denne plassen hver vår, burde det også la seg gjøre å fange dem sent på høsten når de samler seg. Jeg var ferdig tenkt, pælma sommermeite-utrustningen (som jeg egentlig hadde pakka bort jfr årstiden) og dro på tokt.

Framme var plassen ganske gjengrodd og det var forventet. Men jeg brydde meg ikke nevneverdig og banet meg vei ned til vannet og fikk tråkka opp en liten spot å fiske på. Følelsen av at jeg var på et galskap-prosjekt begynte å slå meg, men holdt fokus. Fikk ut litt fôr og to stenger. Så var det bare å innta meitestolen. Game on!

Etter en drøy halvtime hadde tvilen rukket å melde seg, men så skjedde det noe. Ikke noe napp, men en spektakulær rulling der jeg fikk se en godt voksen brasme velte seg i elva. Fiskene var på plass! Da burde det være mulig å få en eller fler av dem i spisemodus og. Men de er kjent for i være ekstremt sære og det er jeg fullstendig klar over. Men ettervært kom flere napp av riktig sort med tilhørende bomtilslag. Det er ekstra pyton da man ikke akkurat vet på forhånd hvor mange forsøk man får før fisken gir f i å spise.

Men så... Fikk jeg satt tilslag på en fast fisk! Den ristet godt på hodet, og jeg var litt usikker på om det var riktig art da den var hakket sprekere enn det jeg er vant med at brasme er. Men det tok ikke like lang tid som det pleier før jeg fikk øye på fisken og heller ikke like lang tid før den lå i håven. Fisken var en skikkelig pudding på 2840g! Årsbeste og faktisk :) Men det stoppet ikke der.


De følgende dagene var jeg på hyttetur i marka, men brasmene lå fremdeles i bakhodet på meg når jeg kom hjem. Så påfølgende dag bestemte jeg meg for å teste en gang til. Satset på ketchupeffekten. Og det funket for en sjelden gangs skyld.



Først kom en mindre fisk på 1700g. Men den hadde dog ganske drøy fasong og fremdeles kun 48cm. Den kommer sikkert til å bli stor hvis den får tid på seg. Neste fisk jeg kroka derimot. DEN hadde både fasong og lengden. Og den ga seg ikke uten kamp. Det tok 6-7 minutter før jeg fikk jobba fisken inn mot håven. Jeg var allerede skjelven, men ble ikke noe mindre av tanken på at dette mest sannsynlig var ny pers da den så ut til å være hakket grovere og lengre enn de jeg har fått før. Veiing kunne avsløre at det var riktig tenkt, fisken var 3260g / 63cm og da var det bare å glise. Første brasme over 3 kilo :)

3260 og ny pers!


Etter dette følte jeg meg forsynt, både på fiskefronten og på å skli rundt gjørma så da ga jeg meg. Turen var meget vellykket :)

tirsdag 20. oktober 2015

Høstrapport!

Vel hjemme etter langtur kunne man så smått ta fatt på høstlige fiskeaktiviteter her hjemme. Det var fremdeles mulig med en liten innspurt på noen meitearter, men aller helst var det på tide å finne fram vinduet igjen og hente ut jiggskrinet fra boden.

Først dro jeg og Leif på et par turer i de nederste delene av Glomma for å se om det var noen bitevillige fisker i områdene her. At sesongen er på hell for mange arter kunne merkes godt, men jeg fikk i allefall oppgradert sikpers og samtidig testet ut noen nye plasser for min del. Innimellom dette fikk jeg avlagt noen pass etter stam i hjemområdet mitt, noe som resulterte i et par brukbare fisk opptil 1580g.

Så var det duket for en vindustur igjen. Ole-Håkon var på veien og ringte likegodt for å slå av en prat. Det tok ikke så veldig lang tid før jeg bestemte meg for å henge med på sparket. Litt småtrøtt denne kvelden, men jeg kunne notere meg for ny pers på dvergulke, ulke og skrubbe så det var en vel anvendt kveld. Senere hadde vi en vindustur til og skrubbepersen ble ytterligere oppgradert til 500g.

Etter en abbortur med litt smålabre resultater i forkant av langturen til vest, klødde det litt ekstra i fingrene etter å få tatt en revansj på den. Leif ble med på første tur. Først av alt skulle jeg teste min nyreparerte motor. Å ha en upålitelig båtmotor er pyton, men jeg kunne vende tommelen opp da den tilsynelatende gikk akkurat slik den skulle hele dagen igjennom. Fiskemessig kom det 30 striper i båten denne turen og 4 av disse var over kiloen. Så det måtte kunne kalles i veldig vellykket økt og hakket bedre både antalls og størrelsesmessig enn sist tur.

Jeg var ikke helt ferdig med abborfiskinga. Samtidig hadde jeg og fiskekompis Kjetil hatt en intensjonsavtale om en tur til. Så to dager senere ble det en ny økt. Antallet var nå halvert, men jeg satte ny pers på gjørs i morgentimene og tok en storabbor til utpå dagen på 1120g, så det ble en bra tur og høstens abborresultat for min del kan sies å være i boks.

1580g.

Ny skrubbepers 350g, som senere ble oppgradert enda et hakk opp til 500g.

Ny ulkepers. 118g.

1040g

1120g

Ny pers på gjørs. 1060g.


Stående skrubbepers på 500g.

mandag 5. oktober 2015

Høstens klubbtur

Mot slutten av september var det klart for klubbtur til Sunnmøre og Frøya. Her kommer en kort statistisk oppsummering av mitt fiske. En solid rapport i 3 deler ligger på SFK-Lakens blogg og er skrevet i 3 deler lenket opp her:

Lettsaltet over 9 netter – Saltlaken goes skating – Del 1
Lettsaltet over 9 netter – Saltlaken goes skating – Del 2
Lettsaltet over 9 netter – Saltlaken goes skating – Del 3

Min statistikk:
9 nye arter (totalt 11 nye perser)
17 arter totalt på turen.

 Noen utvalgte fisker fra turen:

Pigghå 5000g. Jeg var nok hakket mer fornøyd enn skipper Frederic...

Lange 10500g. Ny langepers og ny all over-pers :)

Brungylt 113g. Det begynner å synes at man går på underskudd med søvn :P

onsdag 2. september 2015

Et par Glommaturer

Da har det blitt to turer til Glomma igjen innimellom bølgene av monsunregn. Det har vært mye moro av saltvannsaktiviteter i det siste, og mer kommer, men nå var det digg å ta noen runder i ferskvann igjen.

Merkelig regulering av elva om dagen, men det har vel hatt noe med det svingende været og ikke minst de plutselige store mengdene av nedbør som har kommet. Første tur gikk egentlig ganske dårlig. En plass jeg vanligvis pleier å bruke på våren og første del av sommeren, var som jeg ventet litt for "gjengrodd på bunn" nå på slutten av sommeren til at det hadde noe særlig for seg at jeg fisket akkurat der nå. Men valgte å gi det et forsøk og det resulterte i mye haling av gress og flere senebrudd. Akk ja..

Ny tur to dager senere. Jeg var påtvunget en liten plassjustering, så jeg slo meg til et stykke oppstrøms fra der jeg fisket forrige dagen på en plass jeg ikke har prøvd før. Teorien var at strømmen vanligvis er striere her hele året igjennom og dermed mindre gress. Om det stemmer er jeg ikke sikker på, men det var i allefall mer fiskbart her. Måtte påregne litt ryking av takler fram til jeg fikk "lært" meg litt om hvordan jeg skulle plassere bruket her. Men etter det gikk det ganske greit. Fisk ble det og, så da ble det en bra tur og noen erfaringer rikere :)

Vederbuk 1880g. Hadde håpet den var hakket større da den så rimelig grov ut på matta i
forhold til lengden, men uansett en fin fisk.

Mort 480g og ny pers!

Flire 520g. Min 3. største sålangt.

Brasme 2260g.

Og en flott flire til helt på tampen. Min nest største sålangt. 620g:-)

onsdag 26. august 2015

En liten vadetur før drittværet

Det har gått slag i slag med turer i sommer og utstyr har blitt kasta rundt i ulike sekker og bagger. Til slutt sto jeg igjen med et eneste stort kaos og når sommerferien tok slutt var det på tide med en kraftig rydding og systematisering. Jeg følte meg forsynt med fiske for noen dager og så det gikk forsåvidt greit. Men bare 2 dager etter at jeg kom hjem fra siste langtur, ringte Ole-H og spurte om jeg ble med på en spontan vadetur siden et ganske heftig uvær var like rundt hjørnet. Godt poeng, så det var ingen vanskelig avgjørelse akkurat. Den neste timen fikk jeg kasta sammen vindu utstyret også for å gjøre kaoset komplett og en time etter var vi klare for å fiske.

Bra vær og temperaturer kombinert med helg har en tendens til å bety fest. Ingen problemer med å skjønne det akkurat når det i tillegg lå an til tropenatt. Derfor ble vi påtvunget høy festmusikk uansett hvor vi dro hen. Litt artig å høre et påseila festklientell fra en annen vinkel enn når man selv er med. Når vi til slutt ble vitne til en fest med et ukjent antall karer som sang en heller lite vakker variant av "Nå kommer jeg og tar deg!", kunne vi ikke unngå ei latterkule.

Andre ting som skapte latterkuler i kveld var at jeg kunne notere meg hele 3 nye arter og en ny pers i tillegg. Ikke store fiskene, men likefullt nye arter. Så det var vel anvendte timer. Dagene etter har det hølja ned som bestilt, så det har vært gode muligheter for å komme ajour. Men det er et slit å rydde når det blir SÅ mye, og som vanlig går det tregt :P Jaja, jeg kommer vel i mål ettervært...

Tangstikling

Dvergulke

Søt liten Piggvar :P

Ny pers på Svartkutling

fredag 21. august 2015

Ål i Hallingdal 2015

Tradisjonen tro ble det lagt to uker til Ål i år igjen. Det var sjette sommer på rad jeg har hatt der oppe.

Vi har alltid fått bra med fisk og sitter gjerne igjen med å ha notert et tresifret antall fisk, men denne turen skilte seg litt ut. Takket være en vesentlig kjøligere vår og forsommer, har vanntemperaturen der oppe ligget så og si helt opptimalt. Forventningene ble besvart i form av markert bedre fiske.

I år rundet vi godt i overkant av 200 fisk på tre mann. Det er så langt bestenotering i antall fisk. Den uoverkommelige oppgaven å få i land en ørret over kiloen har vært så fjernt for meg i alle de årene jeg nesten bare fisket etter det. Nå ga jeg egentlig litt mer blaffen. Men etter at jeg begynte å bry meg mindre om størrelsen, har pen fisk blitt mye mer frekventert. Rart det der altså :P Så det er jo et paradoks at jeg nå faktisk skulle sette ny pers med ikke bare en, men to fisk over kiloen. Den første på 1030g kom som nest siste fisk en kveld ganske tidlig på turen og første fisk jeg satte tilslag på dagen etter veide 1225g. Forøvrig aldri opplevd makan til ørret, selv om jeg er godt vant med at fisken her oppe stiller i en helt annen klasse enn skogsvannsørret i sør. Tok nærmere 12 minutter å få den inn. Drøssevis av mindre utras, men på to av dem flekka fisken 30-40m sene av snella. Stanga sto i full spenn, jeg sto og lo...

For uten de jeg fikk, fikk fattern på 1180g og 970g. Iblandt de store fiskene vi fikk, hadde vi et godt antall på 5-8hg. Standarden lå på 4hg. Så det kan i år kalles en meget vellykket tur :)

1030g / 45cm

1225g / 50cm

torsdag 16. juli 2015

Tida flyr (mai-juni 2015 oppsummert)

Hver gang jeg bruker i overkant mye tid på å få ut fingern og skrive et nytt blogginnlegg, tenker jeg at jeg må bli flinkere til å oppdatere oftere. Nå får jeg prøve å bli flinkere til å tenke at bloggen ikke stikker noen steder og at man finner tid til å skrive litt før eller senere.

Så da blir det en liten oppsummering av sommersesongen så langt. Etter at brasmefisket har åpnet sesongen, blir det ofte en periode med mye veksling mellom stam, mort og vindufiske. Det er vanligvis ganske så tregt på ferskvannssiden, med mange nedlagte timer uten de helt store resultatene. I våres var det ekstra ille på grunn av de klimatiske utfordringene. Jeg husker fremdeles snøen som dalte på 17 mai, og kvikksølvet som viste 5 usle plussgrader. Lite trivelig. Men en tur med vindu leverte i det minste ny skrubbepers. Like etter kom årets første buk og stam på land. Begge bikka 1,5kg så da var det ikke så ille tragisk alikevel (buk 1750g/50cm og stam 1540g/49cm). Men det var litt "lakefiske"-stemning over det hele med mye frysing.



Overgangen til juni etterlot seg ikke større endring i taktikk. Flere stam på land og oppgradert årsbestenotering til 1660g. Men kunne veid adskillig mer med sine 53cm. En sliten gammel traver og det syntes godt.



Så ble noen karuss og sørvturer unnagjort uten så mye å skrive om før det endelig var klart for første vederbuktur i slutten av juni. Og etter mye blanking og tull den siste tiden fikk jeg endelig en go'fisk på land igjen :)

2260g/53cm

torsdag 23. april 2015

Meitesesongen er igang :)

Som nevnt begynte jeg å føle at det var nok frysing. Så etter noen laketurer i mars ble det lagt på hylla og jeg kunne for alvor begynne å tenke på mer sommerlige aktiviteter selv om sommeren fremdeles er et lite stykke unna.

Men vi har jo hatt noen flotte dager i slutten av mars med ganske digg temperatur, på dagtid riktignok. Sånt kan legge forholdene til rette for å starte jakten på de første vinterstøle karpefiskene, og 2 april klarte jeg ikke vente mer. Jeg bestemte meg for å gi brasmene første forsøk, så jeg pakket quivertip, mark, søtsaker og grunnfôr i sekken og dro avgårde.

Vannet var fremdeles iskaldt. Enkelte steder lå det faktisk is og fløt. Men under opprigging av utstyr fikk jeg et godt tegn som fikk frem smilet. Tunge rullinger og brasmer som så smått ristet av seg vinterstølheten!

De første timene merket jeg at det var en ganske drøy overgang fra 3lbs karpestenger til en liten, lett quiver og finspist fisk. Det ble litt småbanning og en del bomtilslag. Men plutselig skjedde det jeg håpet på. Det ble bråstopp, quivern sto spent til bristepunktet og et beist rev flere meter sene av snella før den ble stående stange hardt. Flere minutters kjøring med årets sålangt største adrenalinkick måtte til før jeg fikk se den høyreiste fisken første gang. Og enda flere minutter gikk, ja jeg tror det gikk bortimot 8 før jeg fikk geleidet den pent over håvkanten. Så var det bare å glise bredt og be fisken på en aldri så liten fotoposering i solsteika. Vekt og lengde viste 2800g / 58cm, min 3. største brasme noensinne og det kan ikke kalles noen dårlig start på sommersesongen ;)

onsdag 11. mars 2015

Litt lake og litt tull

Da har lakene endelig begynt å returnere til de gode gamle plassene etter gyting, men har ikke blitt noe spennende der annet enn småfisk på de siste 2 turene. Men det er jo ganske artig nå som fisken er sulten og napper til så hele rodpoden rister. Når sant skal sies føler jeg meg forsynt med frysinga for i år og de siste dagers varmende vårsol har satt tankene i spinn om årets sommersesong. Hva skal det gutses ekstra hardt på, hvor skal det gutses, når skal det gutses osv osv. Blir nok som vanlig hauger av planer og alt for liten tid til alt, men pleier somregel å være passelig fornøyd med prioriteringene etter endt sesong.

Forleden dag fikk man også sjøsatt vinduet for første gang i år. Men det var mildt sagt grisekaldt vadeføre enda. Både jeg og Ole-H starta med å vade en times tid før det var rett opp av vannet for å få igang blodsirkulasjonen på nytt. Allerede der tenkte vi at vi måtte gi oss. Vi fikk imidlertid tilbake varmen såpass at det gikk å kjøre på en time til, men så var det slutt. Jeg fant og fisket på en ulke som hadde grusa gamlepersen noe så til de grader, men etter at fisken bomma på agnet 3-4 ganger, takket den for seg og stakk. Vi så ellers skrubber, sand og svartkutlinger. Jeg hadde vel egentlig sett meg fornøyd med å ha kutlinger på artslista uten å ofre de noe mer oppmerksomhet utenom det, men da Ole-H nærmest kommanderte meg over etter å ha funnet en ny sandkutlingpers til meg måtte jeg gjøre et forsøk. Den var ikke vanskelig å be så da ble det ny pers på 3,9g. Ole-H satt også ny pers på sand. Ellers merket man at det var tidlig og fremdeles lite fisk inne.

Nå kan lakan komme...

Laketass

Pers nr 2 i 2015. Sandkutling 3,9g


fredag 20. februar 2015

Snipekjør på meite og gjedde på balanse

Siden lakene har vært godt opptatt med gyting i det siste, har det blitt noen abborturer igjen. Først tok jeg og Rune turen til skogs for å gi de sære madammene et forsøk til. Først måtte det bagges agnfisk, men den var heldigvis godt i slag og vi sikra oss 30stk+ i løpet av kort tid.

Vi tok det litt piano denne dagen og brukte god tid på å få ut meitestengene. Hadde merka ut plassen etter forrige tur, så det gikk greit å finne igjen kanten vi plasserte stengene langs. Men timene gikk og det skjedde fint lite, slik det skal gjøre. Kl 14:15 kom det noen få pip fra den ene stanga mi. Adrenalinkicket er like rått hver gang det skjer under skogsvannsfisket. Dagene blir så lange og hvilepulsen synker lavere ned enn ved noe annet fiske for så å skyte rett i været på en hundredels sekund og man får nærmest krampelignende symptomer etterpå :P Mens jeg ruslet bort mot stanga dro det plutselig igang en skikkelig screamer og jeg fikk fart på meg. Tilslaget kom, men jeg kjente med en gang at det var ganske langt ifra noen pudding i andre enden. Var faktisk bare så vidt jeg kjente noe i det hele tatt. I hullet kom en ørret til syne som knapt runda 30cm og den falt av der. Like greit. Jaja, sånn går nå dagan der ute....

Neste tur skulle jeg og bruttern teste Mjær-abboren igjen. Denne gangen tok jeg med abbormeitestengene til en forandring. Det slo meg at jeg ikke har forsøkt å meite abbor her siden 2011 og tenkte det kanskje var dags for å forsøke det og. Plassvalget i dag falt på et sted som vanligvis har et godt innslag av sniper i tillegg til abbor, og sniper ble det. Men det er et fast passeringspunkt for jagene abbor så håpet var at det skulle bli noen med striper og innimellom smågjeddene, men slik gikk det ikke.

Bruttern hadde sett meg ta brukbar abbor på balansepilk forrige tur og kjørte nå ganske hardt på det. Men er ikke abboren i jagehumør, så er det seigt. Plutselig dro det til alikevel og den vesle pilkestanga sto spent til bristepunktet. På vei bort for å hjelpe, kom et utras som ikke etterlot den minste tvil om at dette var gjedde. Vel, det var bare et tidsspørsmål, men da jeg får øye på fisken under hullet ble vi brått ganske stressa begge to. Den var godt over vanlig Mjær-balansesize. Den lille balansepilken satt kun i en hudflik i munnvika på fisken og den kunne rive seg løs når som helst. Bruttern kjørte fisken pent og forsiktig og etter neste utras fikk vi styrt den opp i hullet. Den var langt fra ferdig kjørt, men jeg visste vi måtte handle raskt. Bestemte meg brått for å bare kjøre hånda inn under gjellelokket og få den opp. Det fikk bare stå til med kutt og sår. Men det gikk faktisk veldig bra da jeg var heldig og fikk riktig gjellegrep. Bruttern virka mest sjokkert og avreagerte ikke så mye til å begynne med men ettervært kom smilet fram. Ny gjeddepers for han på 5620g / 93cm. Turen ble ikke så verst alikevel :)



lørdag 7. februar 2015

2015 så langt

De siste årene har jeg hatt en tendens til å bli sittende fast i lakebobla i vintersesongen. Denne vinteren er ikke noe unntak. En annen ting som også går igjen gang etter gang, er at jeg stiller best med kaffe og som håvehjelp :P

Men det har blitt et par turer etter abboren også. 3 januar så jeg mulighet for at jeg og bruttern kunne ta en balansefisketur til Mjær. Etter en kort mildværsperiode etterfulgt av klarvær og kuldegrader resulterte i blank is og fine forhold for å finne jagende fisk.

I fjor ble det ingen turer hit siden isen aldri holdt mål og jeg merket at jeg var en smule desorientert i forhold til nøyaktigheten på hvor jeg satt ned borret. Så da vi ankom plassen jeg hadde valgt for dagen, startet jeg med å borre feil. Det kom noen småborrer, mest på bruttern som satsa en del på pimpel først. Ettervært begynte jeg å tenke at jeg mente det skulle vært en meter dypere her jeg satt. Kontrollsjekket et par posisjoner på GPS-en jeg avmerket for flere år tilbake når jeg begynte å fiske her og sannelig ja, jeg satt for langt inn på kanten.

Flytta meg et stykke ut og kontrollmålte til jeg fant den riktige plassen langs kanten jeg fisket på. Så var det bare å borre opp en haug med nye hull og vispe i vei. Men allerede i hull 2 skjedde det ting. Det smalt hardt til, men så ble sena slakk. Typisk "balansegjeddesituasjon" på Mjær, men har da sjeldent opplevd å dra på gjedder på denne plassen. Sena hadde ryki over FC fortommen, så da kunne det like gjerne vært en bra abbor, men en svekkelse i sena. Jaja, på med ny pilk og ned igjen. På nedturen stoppa pilken opp litt vel tidlig. Tok sjans, stramma opp og som jeg mistenkte var det fisk! En pen abbor kom opp og jeg fortet meg med avkroking for å se om det var fler der nede, men akk nei. Vel, det holdt fint med den ene. 720g er mer enn godkjent balansefisk i boka mi i allefall :D

Som guide var jeg ikke akkurat flink i dag, men bruttern fikk i allefall se at det nytter i gutse på med balansen selv om det ikke nødvendigvis napper hele tiden.

Neste tur kom dagen etter og nok en gang var det abbor som var målet. Men nå var det skikkelig stor abbor som var i siktet, og væpnet med ismeitestenger og smekkfull termos tok jeg, Ole-H og Rune turen til skogs. Termosen kom godt med da forventningen må omstilles ned på et nivå der man skal være glad hvis det skjer noe i det hele tatt. Men belønningen kan være stor.

Halvannen time gikk med til agnfiskbagging, litt trasking til fots og borring/måling av dyp+rigging av meitestenger. Så var det bare å innta meitefiskets svøpe. Venting! Men været var så knall man kan få det så vi led ingen nød der utpå isen sålenge praten gikk. Kl 11:30 dro det avgårde på den ene stanga mi. Men fisken satt ikke på tilslaget og hele verden falt i grus. Spesielt siden runnet vitnet om abbor lang vei. Det var bare å bite tenna sammen og fortsette, men ikke uventet ble dette mitt eneste run i dag. På tampen av dagen hadde Ole-H et run på en av sine stenger, men det samme skjedde her. Wtf!? Jaja, der gikk nattesøvnen fløyten på oss begge. Rune sine stenger fikk stå urørt hele dagen. Helt vanlig med andre ord.

Så var det denne lakebobla da. Sett bort ifra en abbortur til, ble de neste 11 turene tilbrakt med hodelykt og karpestenger i mørket. Det har ikke vært ekstremt mye å vise til fra min side, men har i allefall bevitnet mange fine fisker tatt av andre og hatt noen kjempeflotte turer uansett. Og sånn sett sammenlignet med fjorårets lakesesong har jeg klatret et steg høyere opp da jeg har både fler fisk og bedre snitt så langt i år enn hele fjor. Så det går framover. Og jeg har i det minste fått tangert persen min med en fisk og oppgradert persen min med en annen fisk fra 1620g til 1800g. De store vil aldri bli med helt opp, bare langt nok opp til at jeg får se hvor store de er. Deretter slenger de takkelet i fleisen på meg, slår med halen og stikker :P Omtrent synonymt med å spytte på folk som ligger nede. Jaja, som sagt så går det fremover. En dag sittern ;)


Fantastisk dag på isen.

Bruttern fisker abbor.

720g :)

1620g. Ble et ok bilde til slutt. Som vanlig er det en utfordring i seg sjøl å få et anstendig poseringsbilde av lake :P

Prøvde å få til et mattebilde av fisken, men den var ikke spesielt interessert i å ligge på matta. Men i snøen der jeg helst ikke ville at den skulle ligge, fikk den i det minste roa seg nok til at jeg fikk et bilde med meterstokken.

1800g og første pers i 2015 :)

fredag 2. januar 2015

Jeg lever!

Får beklage litt for dårlig oppdatering av bloggen i høst, men det varierende været har ikke passet inn med når jeg har hatt mulighet til å dra ut. Men noen turer ble det alikevel og i stedet for å lage et eget blogginnlegg om de, kan jeg heller poste årsrapporten min for 2014.

Dvs, den ligger alt ute på SFK-Laken bloggen så i stedet for å linke opp alle bildene på nytt, legger jeg opp en link rett til rapport her. Enjoy :)

Ellers ønsker jeg alle et godt nytt år!

http://sfk-laken.com/wordpress/thomas-arsoppsummering-2014/