fredag 20. februar 2015

Snipekjør på meite og gjedde på balanse

Siden lakene har vært godt opptatt med gyting i det siste, har det blitt noen abborturer igjen. Først tok jeg og Rune turen til skogs for å gi de sære madammene et forsøk til. Først måtte det bagges agnfisk, men den var heldigvis godt i slag og vi sikra oss 30stk+ i løpet av kort tid.

Vi tok det litt piano denne dagen og brukte god tid på å få ut meitestengene. Hadde merka ut plassen etter forrige tur, så det gikk greit å finne igjen kanten vi plasserte stengene langs. Men timene gikk og det skjedde fint lite, slik det skal gjøre. Kl 14:15 kom det noen få pip fra den ene stanga mi. Adrenalinkicket er like rått hver gang det skjer under skogsvannsfisket. Dagene blir så lange og hvilepulsen synker lavere ned enn ved noe annet fiske for så å skyte rett i været på en hundredels sekund og man får nærmest krampelignende symptomer etterpå :P Mens jeg ruslet bort mot stanga dro det plutselig igang en skikkelig screamer og jeg fikk fart på meg. Tilslaget kom, men jeg kjente med en gang at det var ganske langt ifra noen pudding i andre enden. Var faktisk bare så vidt jeg kjente noe i det hele tatt. I hullet kom en ørret til syne som knapt runda 30cm og den falt av der. Like greit. Jaja, sånn går nå dagan der ute....

Neste tur skulle jeg og bruttern teste Mjær-abboren igjen. Denne gangen tok jeg med abbormeitestengene til en forandring. Det slo meg at jeg ikke har forsøkt å meite abbor her siden 2011 og tenkte det kanskje var dags for å forsøke det og. Plassvalget i dag falt på et sted som vanligvis har et godt innslag av sniper i tillegg til abbor, og sniper ble det. Men det er et fast passeringspunkt for jagene abbor så håpet var at det skulle bli noen med striper og innimellom smågjeddene, men slik gikk det ikke.

Bruttern hadde sett meg ta brukbar abbor på balansepilk forrige tur og kjørte nå ganske hardt på det. Men er ikke abboren i jagehumør, så er det seigt. Plutselig dro det til alikevel og den vesle pilkestanga sto spent til bristepunktet. På vei bort for å hjelpe, kom et utras som ikke etterlot den minste tvil om at dette var gjedde. Vel, det var bare et tidsspørsmål, men da jeg får øye på fisken under hullet ble vi brått ganske stressa begge to. Den var godt over vanlig Mjær-balansesize. Den lille balansepilken satt kun i en hudflik i munnvika på fisken og den kunne rive seg løs når som helst. Bruttern kjørte fisken pent og forsiktig og etter neste utras fikk vi styrt den opp i hullet. Den var langt fra ferdig kjørt, men jeg visste vi måtte handle raskt. Bestemte meg brått for å bare kjøre hånda inn under gjellelokket og få den opp. Det fikk bare stå til med kutt og sår. Men det gikk faktisk veldig bra da jeg var heldig og fikk riktig gjellegrep. Bruttern virka mest sjokkert og avreagerte ikke så mye til å begynne med men ettervært kom smilet fram. Ny gjeddepers for han på 5620g / 93cm. Turen ble ikke så verst alikevel :)



lørdag 7. februar 2015

2015 så langt

De siste årene har jeg hatt en tendens til å bli sittende fast i lakebobla i vintersesongen. Denne vinteren er ikke noe unntak. En annen ting som også går igjen gang etter gang, er at jeg stiller best med kaffe og som håvehjelp :P

Men det har blitt et par turer etter abboren også. 3 januar så jeg mulighet for at jeg og bruttern kunne ta en balansefisketur til Mjær. Etter en kort mildværsperiode etterfulgt av klarvær og kuldegrader resulterte i blank is og fine forhold for å finne jagende fisk.

I fjor ble det ingen turer hit siden isen aldri holdt mål og jeg merket at jeg var en smule desorientert i forhold til nøyaktigheten på hvor jeg satt ned borret. Så da vi ankom plassen jeg hadde valgt for dagen, startet jeg med å borre feil. Det kom noen småborrer, mest på bruttern som satsa en del på pimpel først. Ettervært begynte jeg å tenke at jeg mente det skulle vært en meter dypere her jeg satt. Kontrollsjekket et par posisjoner på GPS-en jeg avmerket for flere år tilbake når jeg begynte å fiske her og sannelig ja, jeg satt for langt inn på kanten.

Flytta meg et stykke ut og kontrollmålte til jeg fant den riktige plassen langs kanten jeg fisket på. Så var det bare å borre opp en haug med nye hull og vispe i vei. Men allerede i hull 2 skjedde det ting. Det smalt hardt til, men så ble sena slakk. Typisk "balansegjeddesituasjon" på Mjær, men har da sjeldent opplevd å dra på gjedder på denne plassen. Sena hadde ryki over FC fortommen, så da kunne det like gjerne vært en bra abbor, men en svekkelse i sena. Jaja, på med ny pilk og ned igjen. På nedturen stoppa pilken opp litt vel tidlig. Tok sjans, stramma opp og som jeg mistenkte var det fisk! En pen abbor kom opp og jeg fortet meg med avkroking for å se om det var fler der nede, men akk nei. Vel, det holdt fint med den ene. 720g er mer enn godkjent balansefisk i boka mi i allefall :D

Som guide var jeg ikke akkurat flink i dag, men bruttern fikk i allefall se at det nytter i gutse på med balansen selv om det ikke nødvendigvis napper hele tiden.

Neste tur kom dagen etter og nok en gang var det abbor som var målet. Men nå var det skikkelig stor abbor som var i siktet, og væpnet med ismeitestenger og smekkfull termos tok jeg, Ole-H og Rune turen til skogs. Termosen kom godt med da forventningen må omstilles ned på et nivå der man skal være glad hvis det skjer noe i det hele tatt. Men belønningen kan være stor.

Halvannen time gikk med til agnfiskbagging, litt trasking til fots og borring/måling av dyp+rigging av meitestenger. Så var det bare å innta meitefiskets svøpe. Venting! Men været var så knall man kan få det så vi led ingen nød der utpå isen sålenge praten gikk. Kl 11:30 dro det avgårde på den ene stanga mi. Men fisken satt ikke på tilslaget og hele verden falt i grus. Spesielt siden runnet vitnet om abbor lang vei. Det var bare å bite tenna sammen og fortsette, men ikke uventet ble dette mitt eneste run i dag. På tampen av dagen hadde Ole-H et run på en av sine stenger, men det samme skjedde her. Wtf!? Jaja, der gikk nattesøvnen fløyten på oss begge. Rune sine stenger fikk stå urørt hele dagen. Helt vanlig med andre ord.

Så var det denne lakebobla da. Sett bort ifra en abbortur til, ble de neste 11 turene tilbrakt med hodelykt og karpestenger i mørket. Det har ikke vært ekstremt mye å vise til fra min side, men har i allefall bevitnet mange fine fisker tatt av andre og hatt noen kjempeflotte turer uansett. Og sånn sett sammenlignet med fjorårets lakesesong har jeg klatret et steg høyere opp da jeg har både fler fisk og bedre snitt så langt i år enn hele fjor. Så det går framover. Og jeg har i det minste fått tangert persen min med en fisk og oppgradert persen min med en annen fisk fra 1620g til 1800g. De store vil aldri bli med helt opp, bare langt nok opp til at jeg får se hvor store de er. Deretter slenger de takkelet i fleisen på meg, slår med halen og stikker :P Omtrent synonymt med å spytte på folk som ligger nede. Jaja, som sagt så går det fremover. En dag sittern ;)


Fantastisk dag på isen.

Bruttern fisker abbor.

720g :)

1620g. Ble et ok bilde til slutt. Som vanlig er det en utfordring i seg sjøl å få et anstendig poseringsbilde av lake :P

Prøvde å få til et mattebilde av fisken, men den var ikke spesielt interessert i å ligge på matta. Men i snøen der jeg helst ikke ville at den skulle ligge, fikk den i det minste roa seg nok til at jeg fikk et bilde med meterstokken.

1800g og første pers i 2015 :)