Jeg har skrevet en liten oppsummering av SFK-Lakens abborfiske i høst. Desverre ble det ikke så mange forsøk og i etterkant av turen til sunnmøre har været variert kraftig og flere planer måtte skrinlegges. Men det ble da noen over kiloen alikevel. Totalt 9 stk. En god del rett i underkant av det og.
Ellers er det forberedelser til vinterens satsinger det går i for meg nå om dagen og mye jobbing. Jeg har et håp om at vi skal få mer is i år enn vi gjorde i fjor da mye av vinterens planlagte fiske ble kraftig amputert. Slik er det når man har 3-4 islegginger i løpet av sesongen og den aldri ble tykkere enn 10cm noe sted i østfold.
Rapporten til SFK-Laken kan leses i sin helhet her: http://sfk-laken.com/wordpress/fightervillig-storabbor/
lørdag 1. november 2014
fredag 3. oktober 2014
Sunnmøre: fisk i fleng!
Da er turen til Sunnmøre unnagjort! Et bredt spekter av opplevelser, fra bittesmå rariteter til pumping av storfisk fra store dyp har stått på menyen. Noe av det heftigste jeg har prøvd meg på som sportsfisker så langt.
Hovedmålet for turen var Havål. Nå kom desverre ingen slike på land for min del, men jeg har jaggu fått måle krefter med de. Allerede første kvelden kroket jeg 2 stk 10-kilos beist og jeg må si at makan til utladning av armer, rygg og bein har jeg aldri opplevd. De siste meterne med pumping står man nærmest og skriker i smerter da melkesyrenivået for lengst har passert sin maksgrense og musklene begynner å gå inn i en "svikt-fase". Kunne skrevet et langt skriv om kjøring, tap av fisk, følelsen av min største nedtur som sportsfisker sålangt men har allerede gått nok runder med meg selv rundt dette. Next time!!! Dessuten ligger en kjempelang og utfyllende rapport på SFK-Lakens sider. Anbefales sterkt! Trykk enten på linken over "SFK Laken", eller på linken nederst i dette innlegget.
Totalt ble det 9 nye arter på meg, så det ble jo en del oppturer og. Toppfisken ble den siste fisken jeg fikk. Debuterte hardt på arten Brosme med et landfanget eksemplar på 7240g / 92cm. Og det var like heftig å pumpe inn den! Det var først når fisken kom i overflaten ved land at vi skjønte det dreide seg om noe annet.
Har ellers stort potsenial for forbedring av en del av disse persene, men jeg fokuserte ikke på det. Så fort en art var i boks, gikk jeg over til å fiske noe annet. Her listet opp med bilder:
Fikk også Lange, men en nærgående rev stakk av med de før jeg fikk fotografert. Intet av størrelse å prate om :P
Link til SFK-Lakens turrapport: http://sfk-laken.com/wordpress/lange-haval-og-brede-skater/
Hovedmålet for turen var Havål. Nå kom desverre ingen slike på land for min del, men jeg har jaggu fått måle krefter med de. Allerede første kvelden kroket jeg 2 stk 10-kilos beist og jeg må si at makan til utladning av armer, rygg og bein har jeg aldri opplevd. De siste meterne med pumping står man nærmest og skriker i smerter da melkesyrenivået for lengst har passert sin maksgrense og musklene begynner å gå inn i en "svikt-fase". Kunne skrevet et langt skriv om kjøring, tap av fisk, følelsen av min største nedtur som sportsfisker sålangt men har allerede gått nok runder med meg selv rundt dette. Next time!!! Dessuten ligger en kjempelang og utfyllende rapport på SFK-Lakens sider. Anbefales sterkt! Trykk enten på linken over "SFK Laken", eller på linken nederst i dette innlegget.
Totalt ble det 9 nye arter på meg, så det ble jo en del oppturer og. Toppfisken ble den siste fisken jeg fikk. Debuterte hardt på arten Brosme med et landfanget eksemplar på 7240g / 92cm. Og det var like heftig å pumpe inn den! Det var først når fisken kom i overflaten ved land at vi skjønte det dreide seg om noe annet.
Har ellers stort potsenial for forbedring av en del av disse persene, men jeg fokuserte ikke på det. Så fort en art var i boks, gikk jeg over til å fiske noe annet. Her listet opp med bilder:
 |
| Blåstål/Rødnebb 200g |
 |
| Berggylte 1220g |
 |
| Bergkutling 1,1g |
 |
| Sypike 2,3g (haha...) |
 |
| Tangkutling 0,7g |
 |
| Grønngylt 120g |
 |
| Bergnebb 22,9g |
 |
| Brosme 7240 / 92cm |
Fikk også Lange, men en nærgående rev stakk av med de før jeg fikk fotografert. Intet av størrelse å prate om :P
Link til SFK-Lakens turrapport: http://sfk-laken.com/wordpress/lange-haval-og-brede-skater/
søndag 21. september 2014
Første omgang med jiggen
Høst er abbortid, og det står merket med stor skrift i kalenderen.
I første runde har det blitt 3 turer. I fjor hadde jeg en ganske sinnsyk flyt på første turen hvor jeg flekka opp hele 7 store (over kiloen) på 3 timer med 2 bestefisker på over 1,3kg.
I år har det ikke blitt kopiert, men for all del så har det ikke vært triste greier. Det er det sjeldent. I løpet av en tur har man gjerne perioder hvor det bagges hardt og resten av tiden er man på leting så det gjelder å smi mens jernet er varmt. Det er slik abborfiske er omtrent uansett hvor man prøver. Og det er alltid en person som får "flyten" per tur.
Etter disse 3 turene står jeg notert med 53 abbor. 2 stk over kiloen på hhv 1080g og 1120g. Rundt 15 av de har ligget på 700g - 980g og de resterende 400g - 700g.
Jeg fant ut etter første tur at det var lurt å få min egen båt hjem, så jeg ikke alltid var prisgitt plass hos andre. Rune har vært med og på siste tur fikk vi ikke mindre enn 8 store i båten (som sagt så får en person "flyten").
Det blir sikkert enda flere jiggeturer, men først setter jeg kursen over til vestlandet og saltvann om noen dager.
I første runde har det blitt 3 turer. I fjor hadde jeg en ganske sinnsyk flyt på første turen hvor jeg flekka opp hele 7 store (over kiloen) på 3 timer med 2 bestefisker på over 1,3kg.
I år har det ikke blitt kopiert, men for all del så har det ikke vært triste greier. Det er det sjeldent. I løpet av en tur har man gjerne perioder hvor det bagges hardt og resten av tiden er man på leting så det gjelder å smi mens jernet er varmt. Det er slik abborfiske er omtrent uansett hvor man prøver. Og det er alltid en person som får "flyten" per tur.
Etter disse 3 turene står jeg notert med 53 abbor. 2 stk over kiloen på hhv 1080g og 1120g. Rundt 15 av de har ligget på 700g - 980g og de resterende 400g - 700g.
Jeg fant ut etter første tur at det var lurt å få min egen båt hjem, så jeg ikke alltid var prisgitt plass hos andre. Rune har vært med og på siste tur fikk vi ikke mindre enn 8 store i båten (som sagt så får en person "flyten").
Det blir sikkert enda flere jiggeturer, men først setter jeg kursen over til vestlandet og saltvann om noen dager.
 |
| Kliss ny henger ble kjøpt inn og her er båten hentet og på vei hjem til et nytt liv :) |
 |
| Første kilos i egen båt tatt i morgendisen. |
 |
| 1080g. |
 |
| 1120g. Ble ikke noe poseringsbilde av denne da det beit som pokker akkurat i den perioden. |
søndag 31. august 2014
Vindufiske + forberedelser
Det har vært en litt roligere periode på fiskefronten nå. Har avsluttet årets satsing etter en del arter i ferskvann og funnet fram vinduet igjen. Eller dvs jeg har gitt mitt eget vindu jomfruturen. Samtidig gjøres det forberedelser til vestlandstur om noen uker der jeg forhåpentligvis får klokka inn mange nye arter, men mest av alt skal satse på kontakt med disse beistene...
Men first things first. Jeg fikk gjennomført første runde med vindu på fredag, etter litt værmessige problemer i det siste. Det begynner å bli tidligere mørkt, men fremdeles så sent at jeg må utnytte fridagene.
Jeg og Ole-Håkon møtte Waltons-gutta Tormod, Per Magnar og Bård på en ny plass. Vi så mye forskjellig, men mye smått/micro. Og på tross av at jeg har så mange arter utestående, var det fler her jeg allerede hadde.
Men ettervært fikk jeg øye på en rar sak. Denne har jeg også sett flere ganger før, men sist (i våres) hadde jeg ingen anelse om hvordan få denne på krok. I mellomtiden hadde heldigvis Ole-Håkon funnet ut akkurat det, og han kom til for å guide meg. Merkelig hvor forutsigbar den var når man visste hvordan den skulle tas, for den gjorde akkurat som ventet og vips hadde jeg sikret meg både ny art og ny Laken-rekord på stor kantnål. Vi får se hvor lenge den blir stående da...
Per Magnar hadde forøvrig nettopp fisket på en, mest sannsynlig den samme, men da var den ikke like medgjørlig.
Etter en stund ble vi enige om å flytte oss et kort stykke. Per Magnar skulle tidlig opp, og tok kvelden. På det nye stedet så vi ikke mye mer. Waltons-gutta fikk imidlertid lurt opp et par ganske bra dvergulker på hhv 72 og 82 gram.
Jeg bet i det sure eplet og vippet opp noen kutlinger bare for å få notert det. Svart og sand.
Etter en stund ble jeg vaklene rundt som en zombie etter å ha vært våken i nesten 22 timer. Nok var nok, og det fant de andre også ut. Det hadde blåst opp ganske heftig og, så det var ikke mye true videre etter.
 |
| Havål (Conger Eel) |
Jeg og Ole-Håkon møtte Waltons-gutta Tormod, Per Magnar og Bård på en ny plass. Vi så mye forskjellig, men mye smått/micro. Og på tross av at jeg har så mange arter utestående, var det fler her jeg allerede hadde.
Men ettervært fikk jeg øye på en rar sak. Denne har jeg også sett flere ganger før, men sist (i våres) hadde jeg ingen anelse om hvordan få denne på krok. I mellomtiden hadde heldigvis Ole-Håkon funnet ut akkurat det, og han kom til for å guide meg. Merkelig hvor forutsigbar den var når man visste hvordan den skulle tas, for den gjorde akkurat som ventet og vips hadde jeg sikret meg både ny art og ny Laken-rekord på stor kantnål. Vi får se hvor lenge den blir stående da...
 |
| 12,6g |
 |
| Rar liten sak. De norske fjordene er mer eksotiske enn det folk flest tror. |
Per Magnar hadde forøvrig nettopp fisket på en, mest sannsynlig den samme, men da var den ikke like medgjørlig.
Etter en stund ble vi enige om å flytte oss et kort stykke. Per Magnar skulle tidlig opp, og tok kvelden. På det nye stedet så vi ikke mye mer. Waltons-gutta fikk imidlertid lurt opp et par ganske bra dvergulker på hhv 72 og 82 gram.
Jeg bet i det sure eplet og vippet opp noen kutlinger bare for å få notert det. Svart og sand.
 |
| Svartkutling 9,3g. |
 |
| Sandkutling 2,4g. |
Etter en stund ble jeg vaklene rundt som en zombie etter å ha vært våken i nesten 22 timer. Nok var nok, og det fant de andre også ut. Det hadde blåst opp ganske heftig og, så det var ikke mye true videre etter.
onsdag 6. august 2014
En pers til å le av :D
Flire er en art jeg har fått mengder av det siste året, men så langt nedprioritert. Det kan ha noe med at den alltid har vært en småvokst og plagsom bifangst under flere typer karpefiskmeite, kanskje spesielt under sørvfisket. Jeg veide en sporadisk tatt flire en gang bare for å kunne ha en pers å notere ned, selv om jeg ikke ante hvem den største i mengden var. Den veide 260g og ble stående som en "silent record" uten noe mer fokus i ettertid.
Det har vært en liten "flireboom" i meitemiljøet den siste tiden. Jack M. har sørget for at en 10 år gammel norgesrekord er i ferd med å bli fornyet. Ikke nok med det så tok han faktisk 2 fisk over 1100g (norgesrekorden er på 1015g). Samtidig har jeg selv bevitnet en diger flire på 1000g prikk som Ole-Håkon tok forleden. Det var kanskje på tide å avlegge en målrettet tur etter denne arten. Den er jo ellers stort sett bare i veien :P
Så da ble det tur etter flire. Målet var enkelt, jeg skulle sette pers. Flirer og brasmer var på plass på fôret fra skumring og utover. Fisker kom på land i tur og orden. En av bifangstbrasmene var en småpen sak på 2240g. Etter noen timers fiske, kom ei flire til syne i vannet jeg mente var stor nok for at håvnettet kunne fuktes. 640g / 34cm veide den og var helt sprekkferdig! Vips så kunne jeg notere meg en bra flirepers og. At den kom på første målretta forsøk gjorde det bare enda bedre :)
Det har vært en liten "flireboom" i meitemiljøet den siste tiden. Jack M. har sørget for at en 10 år gammel norgesrekord er i ferd med å bli fornyet. Ikke nok med det så tok han faktisk 2 fisk over 1100g (norgesrekorden er på 1015g). Samtidig har jeg selv bevitnet en diger flire på 1000g prikk som Ole-Håkon tok forleden. Det var kanskje på tide å avlegge en målrettet tur etter denne arten. Den er jo ellers stort sett bare i veien :P
Så da ble det tur etter flire. Målet var enkelt, jeg skulle sette pers. Flirer og brasmer var på plass på fôret fra skumring og utover. Fisker kom på land i tur og orden. En av bifangstbrasmene var en småpen sak på 2240g. Etter noen timers fiske, kom ei flire til syne i vannet jeg mente var stor nok for at håvnettet kunne fuktes. 640g / 34cm veide den og var helt sprekkferdig! Vips så kunne jeg notere meg en bra flirepers og. At den kom på første målretta forsøk gjorde det bare enda bedre :)
mandag 4. august 2014
Buk nummer 2 over 2 i år :)
Etter Ål-ferien tok jeg meg noen akklimatiseringsdager. Det gikk faktisk en hel uke, men stort lenger enn det skal det ikke gå før det verker. Ole-Håkon skulle gjøre et forsøk på buk og lurte på om jeg ville slenge meg med. Jeg har alt fått en bra buk i år, ny pers og greier, og er storførnøyd med det. Men det hadde jo ikke vært å forakte med fler, så jeg trengte ikke dvele ved tanken.
Da jeg kom fram var OH allerede på plass. Det var nok med mortenapping hos han, men det skulle roe seg ettervært. Jeg fikk ut stengene mine etter en stund, men det var etter at morten begynte å ta kvelden så det dro aldri igang hos meg. Like greit.
Det var faktisk svært lite aktivitet på passen min. Men fiske på stor buk er noe av det mest trivielle jeg vet om når været er bra og temperaturen passe. Stengene står der og da kan man bare lene seg tilbake i stolen og gå løs på termosen. Skikkelig avstressende.
Jeg tok opp bruket jevnlig for å sørge for jevn pågang med fôr. Klokka 01:30 gjorde jeg akkurat det på den ene stanga da jeg plutselig hørte noen lyder bak meg. Stanga som fortsatt fisket, lå vannrett på spydet og var på vei uti! I ren refleks kasta jeg fra meg den jeg hadde på land og satt tilslag på en fisk som allerede satt bra. Det var tungt og fisken bare sto der. Jeg hadde en god følelse! Med flomlyset fra hodelykta forsøkte jeg å lyse ut på fisken og forhåpentlig bekrefte følelsen. Jadda! Buk på gang! Etter en kort, men seig fight lå fisken i håven og da var det på sin plass med et jubelskrik. OH kom bort for å sjekke ut fisken og knipse bilder. Fisken var 2180g / 51cm :) Min nest største buk og en real plugg i forhold til lengden. Det utgjorde ikke en døyt at passet hadde vært fiskefritt for min del når den ene som kom både var av rett art og av storfiskstørrelse.
Siden ble jeg sittende oppstrøms på plassen til OH og prate resten av passet. En drøy time senere var vi enige om at det holdt for i kveld/natt og dro hjem.
Da jeg kom fram var OH allerede på plass. Det var nok med mortenapping hos han, men det skulle roe seg ettervært. Jeg fikk ut stengene mine etter en stund, men det var etter at morten begynte å ta kvelden så det dro aldri igang hos meg. Like greit.
Det var faktisk svært lite aktivitet på passen min. Men fiske på stor buk er noe av det mest trivielle jeg vet om når været er bra og temperaturen passe. Stengene står der og da kan man bare lene seg tilbake i stolen og gå løs på termosen. Skikkelig avstressende.
Jeg tok opp bruket jevnlig for å sørge for jevn pågang med fôr. Klokka 01:30 gjorde jeg akkurat det på den ene stanga da jeg plutselig hørte noen lyder bak meg. Stanga som fortsatt fisket, lå vannrett på spydet og var på vei uti! I ren refleks kasta jeg fra meg den jeg hadde på land og satt tilslag på en fisk som allerede satt bra. Det var tungt og fisken bare sto der. Jeg hadde en god følelse! Med flomlyset fra hodelykta forsøkte jeg å lyse ut på fisken og forhåpentlig bekrefte følelsen. Jadda! Buk på gang! Etter en kort, men seig fight lå fisken i håven og da var det på sin plass med et jubelskrik. OH kom bort for å sjekke ut fisken og knipse bilder. Fisken var 2180g / 51cm :) Min nest største buk og en real plugg i forhold til lengden. Det utgjorde ikke en døyt at passet hadde vært fiskefritt for min del når den ene som kom både var av rett art og av storfiskstørrelse.
Siden ble jeg sittende oppstrøms på plassen til OH og prate resten av passet. En drøy time senere var vi enige om at det holdt for i kveld/natt og dro hjem.
søndag 3. august 2014
Ål i Hallingdal 2014
Da var sommerferien over for denne gang, og 2 av ukene har vært tilbragt i Ål som vanlig. Der er det ørret for alle penga. Og ørret ble det.
Toppåret vi har hatt oppå der både hva angår størrelse og antall var 2011. Etter det har det gradvis tapt seg litt og dette året var det "dårligste" sålangt. Men sammenlignet med mye annet er det fremdeles ganske så bra :)
Vi runda 80 fisk totalt. Jeg sto for 36 av de. For første gang så blanka vi flere av dagene, men andre dager fikk så mange at det veide opp. Jeg har pusha litt på de siste 2 åra for å utforske litt nye territorier der oppe. I fjor fant vi et storfiskvann som også viste seg å være harvbart (de aller fleste vanna der er ikke det). Her tok jeg min største for turen på, ja nettopp, harving. Jeg bruker fremdeles tunge medikamenter mot stor ørret, så den veide 775g.
Så var det utforskingsbiten. Vi la inn en test-tur til enda et nytt vann, og det viste seg å være blink. Her var det skummelt stor fisk og jeg tipper flere av de som var oppe i vannspeilet bikka 2-tallet. Krystallklart, lite og vanskelig fjellvann. Her tok også fattern turens største fisk på 1155g.
Bruttern's største fisk veide 600g blank. Han er vanligvis en storfiskmagnet, så det at jeg faktisk slo han i år på størrelse må nesten være å anse som en sensasjon.
Vi hadde den samme hetebølgen som i lavlandet, men heldigvis noen få grader lavere (uten at det hjalp stort) 26+ i skyggen 900m over havet. Men det ble en knall tur og en knall ferie!
Toppåret vi har hatt oppå der både hva angår størrelse og antall var 2011. Etter det har det gradvis tapt seg litt og dette året var det "dårligste" sålangt. Men sammenlignet med mye annet er det fremdeles ganske så bra :)
Vi runda 80 fisk totalt. Jeg sto for 36 av de. For første gang så blanka vi flere av dagene, men andre dager fikk så mange at det veide opp. Jeg har pusha litt på de siste 2 åra for å utforske litt nye territorier der oppe. I fjor fant vi et storfiskvann som også viste seg å være harvbart (de aller fleste vanna der er ikke det). Her tok jeg min største for turen på, ja nettopp, harving. Jeg bruker fremdeles tunge medikamenter mot stor ørret, så den veide 775g.
Så var det utforskingsbiten. Vi la inn en test-tur til enda et nytt vann, og det viste seg å være blink. Her var det skummelt stor fisk og jeg tipper flere av de som var oppe i vannspeilet bikka 2-tallet. Krystallklart, lite og vanskelig fjellvann. Her tok også fattern turens største fisk på 1155g.
Bruttern's største fisk veide 600g blank. Han er vanligvis en storfiskmagnet, så det at jeg faktisk slo han i år på størrelse må nesten være å anse som en sensasjon.
Vi hadde den samme hetebølgen som i lavlandet, men heldigvis noen få grader lavere (uten at det hjalp stort) 26+ i skyggen 900m over havet. Men det ble en knall tur og en knall ferie!
 |
| En hissig fjellfisk på 615g |
 | ||
| Fisk fra det nyoppdagede vannet. Fisk i toppform som lot stang og snelle få jobbe. |
 |
| Tilbake i komfortsonen. 775g tatt på harving. |
onsdag 9. juli 2014
Mer stam
Den første ferieuka mi har blitt litt smått amputert fiskemessig. Først har man lyna/tordna og regna bort, og nå har ekstrem varme med 30 grader i skyggen gjort det uutholdelig bare å pakke sekken. Ikke lett. Men noen turer har det blitt og i går kom det igjen opp en fin stam. Min nest største sålangt.
Ole-Håkon og jeg tok turen til Glomma. Tregt i starten og lite napping. Samtidig svetta man jo regelrett bort. Det hjalp litt nærmere skumring, men tropenatta var et faktum. Eneste grunnen til at både genser/jakke kom på, var en og annen irriterende mygg. Men det var langt i fra ille, og det er en ting jeg har lagt merke til flere steder langs Glomma. Det er myggfritt flere steder og mange andre steder er det kun noen få. Det er som luksus å regne i sommernatten.
Fra starten av skumring og utover økte heldigvis nappfrekvensen. Mest lusenapping, men det var alikevel ingen tvil om at det var stam. Noen mindre fisker kom på land, men kl 23:45 kroket jeg en fisk som holdt godt igjen. Veldig godt igjen! Det var stort sett den taktikken dette eksemplaret baserte seg på. Vel oppe på land, var det i allefall ingen tvil om at vi snakket fisk godt over halvannen. Veiing og måling resulterte på 1840g/53cm. Knall!
Nå venter en 2 ukers ferie til Ål i Hallingdal med prikkefisk på menyen.
Ole-Håkon og jeg tok turen til Glomma. Tregt i starten og lite napping. Samtidig svetta man jo regelrett bort. Det hjalp litt nærmere skumring, men tropenatta var et faktum. Eneste grunnen til at både genser/jakke kom på, var en og annen irriterende mygg. Men det var langt i fra ille, og det er en ting jeg har lagt merke til flere steder langs Glomma. Det er myggfritt flere steder og mange andre steder er det kun noen få. Det er som luksus å regne i sommernatten.
Fra starten av skumring og utover økte heldigvis nappfrekvensen. Mest lusenapping, men det var alikevel ingen tvil om at det var stam. Noen mindre fisker kom på land, men kl 23:45 kroket jeg en fisk som holdt godt igjen. Veldig godt igjen! Det var stort sett den taktikken dette eksemplaret baserte seg på. Vel oppe på land, var det i allefall ingen tvil om at vi snakket fisk godt over halvannen. Veiing og måling resulterte på 1840g/53cm. Knall!
 |
| FOTO: OHH |
 |
| FOTO: OHH |
Nå venter en 2 ukers ferie til Ål i Hallingdal med prikkefisk på menyen.
lørdag 5. juli 2014
Endelig satt 2-kilos stamen :)
Persene har ryki i fleng om dagen. Det har vært en bra tid. Stamturene har derimot vært ganske labre, men den langvarige flommen har også vedvart i det tidsrommet og ødelagt mye. Men så ble det dags for noen stamturer igjen, og siste tur (onsdag) kom fisken jeg har ventet lenge på :)
Tok turen til en plass jeg har avlagt mye tid det siste året. Var framme og fikk taklene i vannet kl 20:30. Men etter halvannen time satt jeg med en dårlig følelse etter 3 småstam og en kilosbuk. En påfølgende livløs halvtime gikk, men så skjedde det ting...
Klokka 22:30 satt jeg tilslag på noe som langt ifra lignet stamnapping, men fisken svarte med å ta 6-7 meter av snella i løpet av et par sekunder. Makan til krutt! Jeg sto bare og humra for meg selv. Og hver gang jeg trodde fisken var klar for håven fikk jeg en god påminnelse om at det var den ikke. Men den måtte da gi tapt til slutt. En herlig stam på 1760g og nytt årsbeste! Turen var forsåvidt vellykka alt da, men det stoppa ikke der.
Det ble stille en times tid. Begynte så smått å tenke hjemvei da jeg lot merke til noe smårykking på den ene stanga. Er det stam dette da? Klinka til og det svarte bare gørtungt. Fisken sto en god stund stille i strømmen og holdt seg der. Jeg hadde ikke en dritt jeg skulle ha sagt. Litt sånn vederbukaktig. Så skiftet den taktikk og kjørte et utras rett over nabostanga. Pulsen gikk for full spiker! Begynte å bli litt bekymra for at den skulle dra fast det andre takkelet og deretter ryke, så jeg tok grep og pressa fisken opp. Det var stam ja! Tenkte den var av samme kaliber som den forrige, men da jeg fikk den nærmere så jeg at den var vesentlig bredere. Lukta ny pers her!
Fikk fisken i håven, opp på matta og målt til 54cm. Begynte å tenke at den kanskje nærma seg 2-tallet. Men jeg hadde nok trodd vekta ville stoppe rett under, for det er jo ganske typisk. Fiskeskjelven kom for alvor tilbake når jeg så det sto 2.xx på vekta. Den pendla noen sekunder rett i overkant men stoppet til slutt på 2000g prikk! Da var det bare å slippe jubelen løs! Ny pers og første stam som runder 2-tallet :D :D
Så ble det ikke mer fisking. Bare flirelatter! Jeg kom meg ikke avgårde før 00:30. Satt en halvtime og bare kjente på godfølelsen. Det er greit å gjøre det når man har mulighet. Alle de turene der ting IKKE klaffer er alltid i flertall uansett :P
Tok turen til en plass jeg har avlagt mye tid det siste året. Var framme og fikk taklene i vannet kl 20:30. Men etter halvannen time satt jeg med en dårlig følelse etter 3 småstam og en kilosbuk. En påfølgende livløs halvtime gikk, men så skjedde det ting...
Klokka 22:30 satt jeg tilslag på noe som langt ifra lignet stamnapping, men fisken svarte med å ta 6-7 meter av snella i løpet av et par sekunder. Makan til krutt! Jeg sto bare og humra for meg selv. Og hver gang jeg trodde fisken var klar for håven fikk jeg en god påminnelse om at det var den ikke. Men den måtte da gi tapt til slutt. En herlig stam på 1760g og nytt årsbeste! Turen var forsåvidt vellykka alt da, men det stoppa ikke der.
Det ble stille en times tid. Begynte så smått å tenke hjemvei da jeg lot merke til noe smårykking på den ene stanga. Er det stam dette da? Klinka til og det svarte bare gørtungt. Fisken sto en god stund stille i strømmen og holdt seg der. Jeg hadde ikke en dritt jeg skulle ha sagt. Litt sånn vederbukaktig. Så skiftet den taktikk og kjørte et utras rett over nabostanga. Pulsen gikk for full spiker! Begynte å bli litt bekymra for at den skulle dra fast det andre takkelet og deretter ryke, så jeg tok grep og pressa fisken opp. Det var stam ja! Tenkte den var av samme kaliber som den forrige, men da jeg fikk den nærmere så jeg at den var vesentlig bredere. Lukta ny pers her!
Fikk fisken i håven, opp på matta og målt til 54cm. Begynte å tenke at den kanskje nærma seg 2-tallet. Men jeg hadde nok trodd vekta ville stoppe rett under, for det er jo ganske typisk. Fiskeskjelven kom for alvor tilbake når jeg så det sto 2.xx på vekta. Den pendla noen sekunder rett i overkant men stoppet til slutt på 2000g prikk! Da var det bare å slippe jubelen løs! Ny pers og første stam som runder 2-tallet :D :D
Så ble det ikke mer fisking. Bare flirelatter! Jeg kom meg ikke avgårde før 00:30. Satt en halvtime og bare kjente på godfølelsen. Det er greit å gjøre det når man har mulighet. Alle de turene der ting IKKE klaffer er alltid i flertall uansett :P
 |
| 2000g / 54cm |
 |
| Happyface! :) |
 |
| Brei sak |
mandag 23. juni 2014
Ny pers på vederbuk!
Vannstanden i elva datt med over 170m3 fra fredag til lørdag, så da tok
jeg min første vederbuktur i år. I fjor hadde jeg to bra turer med 2-kilos buk på hver tur, og da ble det ikke mer vederbukfiske
i 2013. Jeg så fram til å prøve meg igjen nå. Fremme på plassen møtte jeg Morten Martiniussen, så da ble jeg sittende å skravle en stund først.
Fant meg en plass litt nedstrøms der Morten satt. Her var også strømforholdene fine med et litt roligere parti ved land og sterk strøm et stykke ut. Rigga opp 2 stenger med tunge feedere og den første gikk i elva kl 21:00. Ikke uventa starta det rett på mortekjør. Men det var forsåvidt greit, da fikk jeg kjørt ut en del fôr. Etter halvannen time og 1,5kg fôr senere roet mortekjøret seg, men brasmene var på plass og de kom opp med jevne mellomrom. Kl 23:09 lugga det til på den stanga som så langt hadde stått mest mulig i fred. Det virket som noe litt annet enn brasme. Ganske bra motstand, og ettervært kunne jeg se den første buken gli over håvkanten. Den var ikke større enn 1460g, men det var da i allefall rett art og en startfisk
Morten kom bort for å kikke og ta en prat.
Så ble det veldig rolig en stund, og man kunne få seg en kopp kaffe eller fler. Det eneste som skjedde fram til kl 01:45 var en ål som dro til på den ene stanga jeg agna med pølse. Så kom buk nr 2 for turen (1500g) og brasmene var på gang igjen. Når i tillegg mortekjøret satt igang på nytt klokka 03:45 fikk jeg mest lyst til å gi meg. En halvtime senere skulle jeg gjøre akkurat det, da jeg halte opp min n'te mort på den ene stanga, men under innsveiving så jeg at den andre stanga begynte å hoppe. Det så mest ut som feederen slapp bunnen og rulla nedover, så jeg tenkte ikke noe mer på det. Begynte avkroking av mort, men stanga fortsatte å hoppe lett og sena flytta seg gradvis nedstrøms, før det gikk over til å bare gynge kraftig. Fanken heller, det er jo fisk! Jeg slapp det jeg drev med og klinka til. Det var tungt! Blodpumpa gikk i hundre, for et slikt napp har jeg sett før. Fisken brukte strømmen for alt det var verdt og jeg var en smule nervøs, men da jeg fikk den nærmere land og inn i et mer stille parti, pressa jeg på det jeg turte og fikk den omsider i håven. Det ble litt jubel da jeg så med en gang at dette var ny pers!
Etter dette ble jeg sittende en god stund til. Hadde en lengre prat med Morten og halte småfisk til den største gullmedalje, så jeg ga meg ikke før kl 06:00. Adrenalinet pulserte godt i årene på vei hjem, og selv om jeg var utkjørt og overtrøtt, var det ikke bare å sovne på et blunk etter en slik opptur.
Fant meg en plass litt nedstrøms der Morten satt. Her var også strømforholdene fine med et litt roligere parti ved land og sterk strøm et stykke ut. Rigga opp 2 stenger med tunge feedere og den første gikk i elva kl 21:00. Ikke uventa starta det rett på mortekjør. Men det var forsåvidt greit, da fikk jeg kjørt ut en del fôr. Etter halvannen time og 1,5kg fôr senere roet mortekjøret seg, men brasmene var på plass og de kom opp med jevne mellomrom. Kl 23:09 lugga det til på den stanga som så langt hadde stått mest mulig i fred. Det virket som noe litt annet enn brasme. Ganske bra motstand, og ettervært kunne jeg se den første buken gli over håvkanten. Den var ikke større enn 1460g, men det var da i allefall rett art og en startfisk
Morten kom bort for å kikke og ta en prat.Så ble det veldig rolig en stund, og man kunne få seg en kopp kaffe eller fler. Det eneste som skjedde fram til kl 01:45 var en ål som dro til på den ene stanga jeg agna med pølse. Så kom buk nr 2 for turen (1500g) og brasmene var på gang igjen. Når i tillegg mortekjøret satt igang på nytt klokka 03:45 fikk jeg mest lyst til å gi meg. En halvtime senere skulle jeg gjøre akkurat det, da jeg halte opp min n'te mort på den ene stanga, men under innsveiving så jeg at den andre stanga begynte å hoppe. Det så mest ut som feederen slapp bunnen og rulla nedover, så jeg tenkte ikke noe mer på det. Begynte avkroking av mort, men stanga fortsatte å hoppe lett og sena flytta seg gradvis nedstrøms, før det gikk over til å bare gynge kraftig. Fanken heller, det er jo fisk! Jeg slapp det jeg drev med og klinka til. Det var tungt! Blodpumpa gikk i hundre, for et slikt napp har jeg sett før. Fisken brukte strømmen for alt det var verdt og jeg var en smule nervøs, men da jeg fikk den nærmere land og inn i et mer stille parti, pressa jeg på det jeg turte og fikk den omsider i håven. Det ble litt jubel da jeg så med en gang at dette var ny pers!
 |
| En nydelig vederbuk på 2340g / 56cm. Success! :D |
 |
| Unødvendig å si at jeg var drithappy! |
Etter dette ble jeg sittende en god stund til. Hadde en lengre prat med Morten og halte småfisk til den største gullmedalje, så jeg ga meg ikke før kl 06:00. Adrenalinet pulserte godt i årene på vei hjem, og selv om jeg var utkjørt og overtrøtt, var det ikke bare å sovne på et blunk etter en slik opptur.
lørdag 21. juni 2014
Fint vær og fiskekjør
Det har vært en upåklagelig fin forsommer i år. Sånt må man utnytte og det resulterer i ganske høy fiskefrekvens og lite pc-frekvens. Derfor har det tatt ganske lang tid med oppdatering av denne bloggen nå. Men her kommer en rapport om fiskeriene siden sist.
Rapport om kanoturen i Østmarka Naturreservat skulle etter planen komme på OFA-sidene, men har ikke fått ut fingeren der heller. Men den kommer nok ved første regnskyll når sofatiden er utvidet.
Først var det på tide å teste sørven. Det er en fin happening i disse dager, men de siste 2 sesongene har ikke Skinnerflo svart til forventningene. Ganske enkelt mye smått. Ettervært som dagene går, våkner også myggen mer og mer til, og de som har vært her vet hva jeg snakker om når jeg sier det kan være et helvete på jord. Nå har ikke jeg opplevd åssen det kan være på vidda, men tror dette er en solid 2. plass. Tre turer med litt tid i mellom har det blitt på meg. Et bredt artsspekter og med både sørv, mort, brasme, stam, laue, flire og gjedde. Har flere ganger kroka gjedde direkte på feedern eller som følge av at gjedda har kasta seg over en kroket fisk på vei inn. Og de små har ikke vett på å spytte i forhold til de store, så jeg fikk gjedda nesten i håven ved flere anledninger selv om den faktisk ikke var kroka. Jaja... På siste turen min fikk jeg imidlertid en trøst for strevet da jeg persa på sørv med en fisk på 840g / 38cm. God sport altså, for den ga seg ikke uten kamp! Rett etterpå kroka jeg en til av samme kaliber, men den datt av kroken 5m fra land. Etter dette var det tilbake til småfiskkjøret. Men jeg var ganske fornøyd alikevel :)
Innimellom sørvfisket ble det testet en annen liten rar sak. Jeg slang meg med Ole-Håkon og Karl Johan for å teste et vann med solabbor og kanskje noe annet ukjent. Alltid moro å teste noe nytt. Fremme møtte vi 2 til som også var ute etter solabbor. Prata litt med han ene og under praten kroket han det som så ut som et eksemplar av target-arten. Den datt desverre av igjen.
Vi fant til slutt en plass og en fisk som senere fikk navnet "Knut", hadde en særdeles dårlig dag da den måtte innfinne seg i å bli dratt opp hele 3 ganger. Litt senere dukka det opp en til hos meg under blindfisking med dupp, og det var en real plugg (til arten å være). Med den persa jeg for andre gang denne kvelden og tok samtidig min første klubbrekord på 55,6g. Enda litt senere på kvelden, gikk OH og KJS for å kikke litt langs land og jeg ble sittende å passe stenger. Da gikk det på en tredje solabbor på en av OH sine stenger og dermed kunne jeg notere meg for min tredje solabbor. Sluttsummen ble 43,3g, 48,8g og 55,6g.
Utenom dette har det blitt flere turer nært og fjernt med dårligere resultater. Men nå er sommeren igang :)
Rapport om kanoturen i Østmarka Naturreservat skulle etter planen komme på OFA-sidene, men har ikke fått ut fingeren der heller. Men den kommer nok ved første regnskyll når sofatiden er utvidet.
Først var det på tide å teste sørven. Det er en fin happening i disse dager, men de siste 2 sesongene har ikke Skinnerflo svart til forventningene. Ganske enkelt mye smått. Ettervært som dagene går, våkner også myggen mer og mer til, og de som har vært her vet hva jeg snakker om når jeg sier det kan være et helvete på jord. Nå har ikke jeg opplevd åssen det kan være på vidda, men tror dette er en solid 2. plass. Tre turer med litt tid i mellom har det blitt på meg. Et bredt artsspekter og med både sørv, mort, brasme, stam, laue, flire og gjedde. Har flere ganger kroka gjedde direkte på feedern eller som følge av at gjedda har kasta seg over en kroket fisk på vei inn. Og de små har ikke vett på å spytte i forhold til de store, så jeg fikk gjedda nesten i håven ved flere anledninger selv om den faktisk ikke var kroka. Jaja... På siste turen min fikk jeg imidlertid en trøst for strevet da jeg persa på sørv med en fisk på 840g / 38cm. God sport altså, for den ga seg ikke uten kamp! Rett etterpå kroka jeg en til av samme kaliber, men den datt av kroken 5m fra land. Etter dette var det tilbake til småfiskkjøret. Men jeg var ganske fornøyd alikevel :)
Innimellom sørvfisket ble det testet en annen liten rar sak. Jeg slang meg med Ole-Håkon og Karl Johan for å teste et vann med solabbor og kanskje noe annet ukjent. Alltid moro å teste noe nytt. Fremme møtte vi 2 til som også var ute etter solabbor. Prata litt med han ene og under praten kroket han det som så ut som et eksemplar av target-arten. Den datt desverre av igjen.
Vi fant til slutt en plass og en fisk som senere fikk navnet "Knut", hadde en særdeles dårlig dag da den måtte innfinne seg i å bli dratt opp hele 3 ganger. Litt senere dukka det opp en til hos meg under blindfisking med dupp, og det var en real plugg (til arten å være). Med den persa jeg for andre gang denne kvelden og tok samtidig min første klubbrekord på 55,6g. Enda litt senere på kvelden, gikk OH og KJS for å kikke litt langs land og jeg ble sittende å passe stenger. Da gikk det på en tredje solabbor på en av OH sine stenger og dermed kunne jeg notere meg for min tredje solabbor. Sluttsummen ble 43,3g, 48,8g og 55,6g.
 |
| Pers :) FOTO: OHH |
søndag 18. mai 2014
Et gjenyn med suter :)
Da var 17. mai vel overstått. Regner med at de aller fleste har fått nok is og ballonger for et helt år. Selv så jeg ikke snurten til noe av dette. Det nærmeste jeg kom feiringa, var pølser og lomper med ketchup til middag. Ellers var jeg stasjonert ved et kjent sutervann i det mest indre av det indre østfold man kommer, godt skånet for både ungeskrik og russefyll.
Suteren fikk kun et halvhjerta forsøk fra min side i fjor. Og det var da mitt første forsøk siden guttedagene (10-15 år siden jeg stiftet bekjentskap med en sist). Og det meste var mer tilfeldig enn målrettet den gang.
Jeg gjorde en god porsjon med feil forrige sesong, både på sutertur og andre turer, men hadde en god del ting som måtte friskes opp. Jeg hadde definitivt mer kjøtt på beina framfor en ny tur til dette vannet nå. Fikk litt ekstra "trua" når denne kalde starten på mai endelig snudde og vi fikk sommervarmen igjen. At gradestokken atpåtil holdt seg på den rød siden om nettene og, var definitivt et pluss.
Dette vannet har nok sett sine glansdager som storsutervann, men jeg hadde heller ikke satt meg noe mål om det. Å få en suter på land igjen, min første målrettede som sådan var målet. Selvsagt også nyte omgivelsene og stillheten.
Tok første pass 16-17 mai. Kjørte på med kraftig fôring rett i utkant av et sivbelte. Riktignok forsatte sivet under vann et stykke til skulle jeg finne ut, men det er tidlig på året og lite vegetasjon som har vokst fram helt. Etter en drøy time kom kveldens første run og jaggu satt den tvert. Da kom alle minnene tilbake om hvor råsterk denne fisken er. Det går så siv og liljeblader spruter! Kjørte den hardt for for å få den ut og etter vært gikk den i håven. 1785g / 50cm ble ny pers gitt.
Etter dette, runnet det jevnt og trutt utover men fikk ingen til å sitte. Regner med at det var et heftig småbrasmekjør i tillegg. Men alikevel overaska over at ikke flere satt. Det var noen teorier å drøfte på veien hjem.
Dagen etter var jeg på plass igjen. Fôret videre på den samme swimmen, fikk ut stengene men rakk ikke lene meg tilbake i stolen engang før første run var et faktum. Hadde finslipt de småfeilene jeg mente jeg gjorde natta før, og det ga resultater. Hadde fast fisk fra start. Etter dette kom det flere run og kroka tak i et par som spytta ut kroken kort tid etter. Så kroka jeg en som ble med helt opp. Fra midnatt og utover ga suterne seg, men da kom brasmekjøret (som bestilt). Fikk flere mellom 1000-2000g. Det var faktisk ganske slitsomt å stå parat ved stengene i påvente av brasmerun da de kom så tett at det å sette seg ned var lite vits. Slik holdt det på i 2,5 timer. Da ble det helt stille. Gudskjelov! Nå var det bare å vente på grålysninga.
Det har stått to elger på motsatt bredd og rota i vannkanten begge disse nettene. De var der når lyset ble så sterkt at jeg kunne skimte konturene på andre siden. Men rakk ikke kikke så mye på de. Sammen med lyset kom fisken og jeg hadde vel 4 run de neste 2 timene, hvorav 3 fisk ble kroket og landet. Til slutt satt jeg igjen med et fint knippe sutere. Så var det å gyve løs på foto/veieprosessen da jeg tømte karpesekken i 05:30-tiden. Fikk forbedret persen enda litt til, og jeg var fornøyd med helgens suterfiske. Så kom morgenbrisen og avsluttet turen for denne gang.
BTW, så beskuet jeg et annet sikkert sommertegn. Bålrester, nyflådd suter med grillkrydder og import øl. Akk ja...
Suteren fikk kun et halvhjerta forsøk fra min side i fjor. Og det var da mitt første forsøk siden guttedagene (10-15 år siden jeg stiftet bekjentskap med en sist). Og det meste var mer tilfeldig enn målrettet den gang.
Jeg gjorde en god porsjon med feil forrige sesong, både på sutertur og andre turer, men hadde en god del ting som måtte friskes opp. Jeg hadde definitivt mer kjøtt på beina framfor en ny tur til dette vannet nå. Fikk litt ekstra "trua" når denne kalde starten på mai endelig snudde og vi fikk sommervarmen igjen. At gradestokken atpåtil holdt seg på den rød siden om nettene og, var definitivt et pluss.
Dette vannet har nok sett sine glansdager som storsutervann, men jeg hadde heller ikke satt meg noe mål om det. Å få en suter på land igjen, min første målrettede som sådan var målet. Selvsagt også nyte omgivelsene og stillheten.
Tok første pass 16-17 mai. Kjørte på med kraftig fôring rett i utkant av et sivbelte. Riktignok forsatte sivet under vann et stykke til skulle jeg finne ut, men det er tidlig på året og lite vegetasjon som har vokst fram helt. Etter en drøy time kom kveldens første run og jaggu satt den tvert. Da kom alle minnene tilbake om hvor råsterk denne fisken er. Det går så siv og liljeblader spruter! Kjørte den hardt for for å få den ut og etter vært gikk den i håven. 1785g / 50cm ble ny pers gitt.
 |
| Første målretta suter. 1785g / 50cm. Ny pers :) |
 |
| Nattens kulisser fra meitestolen. |
Etter dette, runnet det jevnt og trutt utover men fikk ingen til å sitte. Regner med at det var et heftig småbrasmekjør i tillegg. Men alikevel overaska over at ikke flere satt. Det var noen teorier å drøfte på veien hjem.
Dagen etter var jeg på plass igjen. Fôret videre på den samme swimmen, fikk ut stengene men rakk ikke lene meg tilbake i stolen engang før første run var et faktum. Hadde finslipt de småfeilene jeg mente jeg gjorde natta før, og det ga resultater. Hadde fast fisk fra start. Etter dette kom det flere run og kroka tak i et par som spytta ut kroken kort tid etter. Så kroka jeg en som ble med helt opp. Fra midnatt og utover ga suterne seg, men da kom brasmekjøret (som bestilt). Fikk flere mellom 1000-2000g. Det var faktisk ganske slitsomt å stå parat ved stengene i påvente av brasmerun da de kom så tett at det å sette seg ned var lite vits. Slik holdt det på i 2,5 timer. Da ble det helt stille. Gudskjelov! Nå var det bare å vente på grålysninga.
 |
| Like før... |
Det har stått to elger på motsatt bredd og rota i vannkanten begge disse nettene. De var der når lyset ble så sterkt at jeg kunne skimte konturene på andre siden. Men rakk ikke kikke så mye på de. Sammen med lyset kom fisken og jeg hadde vel 4 run de neste 2 timene, hvorav 3 fisk ble kroket og landet. Til slutt satt jeg igjen med et fint knippe sutere. Så var det å gyve løs på foto/veieprosessen da jeg tømte karpesekken i 05:30-tiden. Fikk forbedret persen enda litt til, og jeg var fornøyd med helgens suterfiske. Så kom morgenbrisen og avsluttet turen for denne gang.
 |
| Persforbedring pass #2. 1890g. |
BTW, så beskuet jeg et annet sikkert sommertegn. Bålrester, nyflådd suter med grillkrydder og import øl. Akk ja...
tirsdag 13. mai 2014
Storørret og kultiveringsarbeid!
Mai er en travel måned for undertegnede. Det er den måneden i året med høyest lagsaktivitet i fiskekultiveringsammenheng. Samtidig er det er den beste måneden for ørretfiske i østmarka, og i tillegg drar resten av sommersesongens meitefiske i gang.
Helgen vi nettopp la bak oss (9-11 mai) var det planlagt å fortsette på tynningsprosjektet vi påbegynte for 3 år siden. Samtidig passet vi på å få fisket litt også. Settefisken til øvrige vann gikk ut de 2 forutgående ukene. Garningen ga 124 ørret på ca 15 garn. Dette er nesten en fordobling av antall i forhold til første garnrunde i Sølvdobla. Etter at trenden har gått i riktig retning for hver garnrunde vi har gjennomført var dette nå et kraftig steg i feil retning. Resultatet må nok drøftes litt.
Så over til fiskingen...
Enda litt lenger tilbake (nesten 4 år) påbegynte vi en satsing i et spesifikt vann i lagsområdet vårt. Det er et middels stort vann med ørret, abbor og mort. Vannet har avlevert godt med ørret for mange i typisk standard stekefiskstørrelse i en årrekke, men det har også avlevert noen svært få men store rovfiskørreter. Det som gjorde at vi ble så nysgjerrige på akkurat dette vannet er at kontra de fleste skogstjern er morten her ganske så grovvokst. Eksemplarer på 300g er, om ikke dagligdags, så i allefall ganske vanlig og riktig stor mort bør finnes uten at noen har prøvd dette. De ørretene som vanligvis viser seg ligger typisk på 200-400g og de er ikke spesielt fete når de bikker 300g. Ikke så overaskende egentlig at de ørretene som velger det samme matfatet som morten vil ende opp slik. De er fullstendig utkonkurrert. Etter at satsingen hadde pågått en stund kom mange tanker på bordet. Man skulle tro at dersom det var et betydelig antall fiskespisende ørret i vannet, burde mortbestanden vært beitet mer på og gjennomsnittstørrelsen på de kanskje vært lavere. Det virket som at antall ørret som hadde slått over på fiskediett var rimelig snevert. Samtidig vil det alltid være fiskespisere i slike vann, og det er tatt og dokumentert tidligere. Vi slo oss ikke til ro med tanken. All den grove morten har vært liten engang den og. Dessuten ville en skikkelig stor ørret som allerede har levd på fisk i noen år, fint hatt muligheten til å gape over en middels stor mort eller litt større. Det kan også kobles opp mot at ørreten da heller spiser mer av gangen og heller går lengre perioder uten å spise noe som helst, som igjen kan kobles mot vanskelig fiske. Til sist skotter det på tiden man skal bruke før man bestemmer seg for at nok er nok.
Høsten 2012 fikk vi egentlig nok. Hele satsingen ble lagt på is til fordel for andre prosjekter. Det ble også brukt mer tid på et par av de andre vannene vi har som også leverer ørret av bra størrelse. Et år gikk uten at vannet fikk noe som helst oppmerksomhet i det hele tatt, før vi fra og med denne sesongen bestemte oss for å gjenoppta prosjektet litt igjen. Denne helgen gjorde vi første forsøk. Båten ble sjøsatt og to markdrag havna bak båten i det vi satte kursen nedover langs den siden av vannet vi har hatt mest tru på hele tiden. Etter ca 250m dorging var vi inne i en samtale og Henrik glemte bort åretakene litt. Jeg merket en rykking, som om draget subba i bunnen og foreslo at vi dro på litt. Etter 3-4 kraftige åretak begynte bremsen på snella til Henrik å hyle no voldsomt og første tanke var at det satt i bunnen. Men samtidig var hastigheten på "utraset" ganske raskere enn hastigheten på båten. Henrik tok opp stanga mens jeg kikket bakover og så sena hans gå fra side til side. Fisk!! Jeg sveiva for harde livet for å få inn draget mitt, og det er enklere sagt enn gjort inntil draget kommer opp i vannspeilet. Men fikk det raskt inn alikevel og jeg spurte Henrik om han merket noe til størrelse på fisken uten at det er så lett når det henger 5 spinnerblader foran og bremser hele opplegget. Da draget kom opp og jeg fikk se nakken på fisken der ute skjønte jeg at vi nå hadde kroka en av de vi var ute etter. Henrik så ikke fisken, men han fikk klar beskjed om hva jeg så der ute. Da vi fikk fisken nærmere båten så vi at den var enda større enn først antatt og det var en glede i seg selv bare å ha sett den. Vi driftet en stund og fisken så ikke ut til å ville gi seg med det første. Dumme meg hadde også tatt med den minste håven i gata. Etter rundt 10 minutter så det ut til at den hadde fått sitt og vi var både bekymra for sene, krok og krokfeste. Henrik fikk fisken opp og styrte den rett mot meg. Jeg tenkte "det er nå eller aldri!". Fikk lirka den stakkarslige håven rundt fisken og opp i båten kunne vi begge juble i lykkerus. Gammelfisken viste seg endelig og Henrik satt ny alloverpers på ørret da vi klokka inn fisken til 2520g / 61,5cm. Denne var nok svært gammel og har nok veid adskillig mye mer en gang i tida. Et digert hode og en diger hale med en skrantene kropp vitnet om det. Etter å ha foreviget fisken på minnebrkka ble den sluppet ned i dypet igjen. Hvor gammel den var hadde selvsagt vært interessant å vite, men det er mye mer moro å ha den i enden av snøret! Nå blir det flere økter her i årene som kommer :)
Helgen vi nettopp la bak oss (9-11 mai) var det planlagt å fortsette på tynningsprosjektet vi påbegynte for 3 år siden. Samtidig passet vi på å få fisket litt også. Settefisken til øvrige vann gikk ut de 2 forutgående ukene. Garningen ga 124 ørret på ca 15 garn. Dette er nesten en fordobling av antall i forhold til første garnrunde i Sølvdobla. Etter at trenden har gått i riktig retning for hver garnrunde vi har gjennomført var dette nå et kraftig steg i feil retning. Resultatet må nok drøftes litt.
Så over til fiskingen...
Enda litt lenger tilbake (nesten 4 år) påbegynte vi en satsing i et spesifikt vann i lagsområdet vårt. Det er et middels stort vann med ørret, abbor og mort. Vannet har avlevert godt med ørret for mange i typisk standard stekefiskstørrelse i en årrekke, men det har også avlevert noen svært få men store rovfiskørreter. Det som gjorde at vi ble så nysgjerrige på akkurat dette vannet er at kontra de fleste skogstjern er morten her ganske så grovvokst. Eksemplarer på 300g er, om ikke dagligdags, så i allefall ganske vanlig og riktig stor mort bør finnes uten at noen har prøvd dette. De ørretene som vanligvis viser seg ligger typisk på 200-400g og de er ikke spesielt fete når de bikker 300g. Ikke så overaskende egentlig at de ørretene som velger det samme matfatet som morten vil ende opp slik. De er fullstendig utkonkurrert. Etter at satsingen hadde pågått en stund kom mange tanker på bordet. Man skulle tro at dersom det var et betydelig antall fiskespisende ørret i vannet, burde mortbestanden vært beitet mer på og gjennomsnittstørrelsen på de kanskje vært lavere. Det virket som at antall ørret som hadde slått over på fiskediett var rimelig snevert. Samtidig vil det alltid være fiskespisere i slike vann, og det er tatt og dokumentert tidligere. Vi slo oss ikke til ro med tanken. All den grove morten har vært liten engang den og. Dessuten ville en skikkelig stor ørret som allerede har levd på fisk i noen år, fint hatt muligheten til å gape over en middels stor mort eller litt større. Det kan også kobles opp mot at ørreten da heller spiser mer av gangen og heller går lengre perioder uten å spise noe som helst, som igjen kan kobles mot vanskelig fiske. Til sist skotter det på tiden man skal bruke før man bestemmer seg for at nok er nok.
Høsten 2012 fikk vi egentlig nok. Hele satsingen ble lagt på is til fordel for andre prosjekter. Det ble også brukt mer tid på et par av de andre vannene vi har som også leverer ørret av bra størrelse. Et år gikk uten at vannet fikk noe som helst oppmerksomhet i det hele tatt, før vi fra og med denne sesongen bestemte oss for å gjenoppta prosjektet litt igjen. Denne helgen gjorde vi første forsøk. Båten ble sjøsatt og to markdrag havna bak båten i det vi satte kursen nedover langs den siden av vannet vi har hatt mest tru på hele tiden. Etter ca 250m dorging var vi inne i en samtale og Henrik glemte bort åretakene litt. Jeg merket en rykking, som om draget subba i bunnen og foreslo at vi dro på litt. Etter 3-4 kraftige åretak begynte bremsen på snella til Henrik å hyle no voldsomt og første tanke var at det satt i bunnen. Men samtidig var hastigheten på "utraset" ganske raskere enn hastigheten på båten. Henrik tok opp stanga mens jeg kikket bakover og så sena hans gå fra side til side. Fisk!! Jeg sveiva for harde livet for å få inn draget mitt, og det er enklere sagt enn gjort inntil draget kommer opp i vannspeilet. Men fikk det raskt inn alikevel og jeg spurte Henrik om han merket noe til størrelse på fisken uten at det er så lett når det henger 5 spinnerblader foran og bremser hele opplegget. Da draget kom opp og jeg fikk se nakken på fisken der ute skjønte jeg at vi nå hadde kroka en av de vi var ute etter. Henrik så ikke fisken, men han fikk klar beskjed om hva jeg så der ute. Da vi fikk fisken nærmere båten så vi at den var enda større enn først antatt og det var en glede i seg selv bare å ha sett den. Vi driftet en stund og fisken så ikke ut til å ville gi seg med det første. Dumme meg hadde også tatt med den minste håven i gata. Etter rundt 10 minutter så det ut til at den hadde fått sitt og vi var både bekymra for sene, krok og krokfeste. Henrik fikk fisken opp og styrte den rett mot meg. Jeg tenkte "det er nå eller aldri!". Fikk lirka den stakkarslige håven rundt fisken og opp i båten kunne vi begge juble i lykkerus. Gammelfisken viste seg endelig og Henrik satt ny alloverpers på ørret da vi klokka inn fisken til 2520g / 61,5cm. Denne var nok svært gammel og har nok veid adskillig mye mer en gang i tida. Et digert hode og en diger hale med en skrantene kropp vitnet om det. Etter å ha foreviget fisken på minnebrkka ble den sluppet ned i dypet igjen. Hvor gammel den var hadde selvsagt vært interessant å vite, men det er mye mer moro å ha den i enden av snøret! Nå blir det flere økter her i årene som kommer :)
 | |||
| Undertegnede igang på årets første harveøkt under himmelhvelvingen. Herlig! Det er altså en slik stemning intet menneske kan gå lei. Første østmarksørret for året fant veien opp. En liten standardsak. |
 |
| Tittelen "Ørretkongen" tilfaller imidlertid Henrik. Han har flere store ørreter på samvittigheten de siste åra og mai i år ble intet unntak. Bare å ta av seg hatten når han nå også sørget for at et av de mest vriende prosjektene vi har begitt oss ut på i østmarka endelig ga uttelling. 2520g / 61,5cm. |
 |
| Brutal kjeft på sånne gamle fisker. |
 |
| Mens vi drar storørret i et vann, ligger det to andre vann en kort spasertur unna som renner over av tusen små. 124stk fra Sølvdobla alene havna i garna denne gang. Ingen gunstig utvikling... |
 |
| Rensing av finmaska garn er ikke akkurat kjempemoro, men det gikk effektivt unna denne gangen på tross av all fisken. |
Abonner på:
Innlegg (Atom)