Vindufiske + forberedelser

Det har vært en litt roligere periode på fiskefronten nå. Har avsluttet årets satsing etter en del arter i ferskvann og funnet fram vinduet igjen. Eller dvs jeg har gitt mitt eget vindu jomfruturen. Samtidig gjøres det forberedelser til vestlandstur om noen uker der jeg forhåpentligvis får klokka inn mange nye arter, men mest av alt skal satse på kontakt med disse beistene...

Havål (Conger Eel)

 

Men first things first. Jeg fikk gjennomført første runde med vindu på fredag, etter litt værmessige problemer i det siste. Det begynner å bli tidligere mørkt, men fremdeles så sent at jeg må utnytte fridagene.

Jeg og Ole-Håkon møtte Waltons-gutta Tormod, Per Magnar og Bård på en ny plass. Vi så mye forskjellig, men mye smått/micro. Og på tross av at jeg har så mange arter utestående, var det fler her jeg allerede hadde.

Men ettervært fikk jeg øye på en rar sak. Denne har jeg også sett flere ganger før, men sist (i våres) hadde jeg ingen anelse om hvordan få denne på krok. I mellomtiden hadde heldigvis Ole-Håkon funnet ut akkurat det, og han kom til for å guide meg. Merkelig hvor forutsigbar den var når man visste hvordan den skulle tas, for den gjorde akkurat som ventet og vips hadde jeg sikret meg både ny art og ny Laken-rekord på stor kantnål. Vi får se hvor lenge den blir stående da...

12,6g

Rar liten sak. De norske fjordene er mer eksotiske enn det folk flest tror.

Per Magnar hadde forøvrig nettopp fisket på en, mest sannsynlig den samme, men da var den ikke like medgjørlig.

Etter en stund ble vi enige om å flytte oss et kort stykke. Per Magnar skulle tidlig opp, og tok kvelden. På det nye stedet så vi ikke mye mer. Waltons-gutta fikk imidlertid lurt opp et par ganske bra dvergulker på hhv 72 og 82 gram.

Jeg bet i det sure eplet og vippet opp noen kutlinger bare for å få notert det. Svart og sand.

Svartkutling 9,3g.

Sandkutling 2,4g.

Etter en stund ble jeg vaklene rundt som en zombie etter å ha vært våken i nesten 22 timer. Nok var nok, og det fant de andre også ut. Det hadde blåst opp ganske heftig og, så det var ikke mye true videre etter.

En pers til å le av :D

Flire er en art jeg har fått mengder av det siste året, men så langt nedprioritert. Det kan ha noe med at den alltid har vært en småvokst og plagsom bifangst under flere typer karpefiskmeite, kanskje spesielt under sørvfisket. Jeg veide en sporadisk tatt flire en gang bare for å kunne ha en pers å notere ned, selv om jeg ikke ante hvem den største i mengden var. Den veide 260g og ble stående som en "silent record" uten noe mer fokus i ettertid.

Det har vært en liten "flireboom" i meitemiljøet den siste tiden. Jack M. har sørget for at en 10 år gammel norgesrekord er i ferd med å bli fornyet. Ikke nok med det så tok han faktisk 2 fisk over 1100g (norgesrekorden er på 1015g). Samtidig har jeg selv bevitnet en diger flire på 1000g prikk som Ole-Håkon tok forleden. Det var kanskje på tide å avlegge en målrettet tur etter denne arten. Den er jo ellers stort sett bare i veien :P

Så da ble det tur etter flire. Målet var enkelt, jeg skulle sette pers. Flirer og brasmer var på plass på fôret fra skumring og utover. Fisker kom på land i tur og orden. En av bifangstbrasmene var en småpen sak på 2240g. Etter noen timers fiske, kom ei flire til syne i vannet jeg mente var stor nok for at håvnettet kunne fuktes. 640g / 34cm veide den og var helt sprekkferdig! Vips så kunne jeg notere meg en bra flirepers og. At den kom på første målretta forsøk gjorde det bare enda bedre :)

Buk nummer 2 over 2 i år :)

Etter Ål-ferien tok jeg meg noen akklimatiseringsdager. Det gikk faktisk en hel uke, men stort lenger enn det skal det ikke gå før det verker. Ole-Håkon skulle gjøre et forsøk på buk og lurte på om jeg ville slenge meg med. Jeg har alt fått en bra buk i år, ny pers og greier, og er storførnøyd med det. Men det hadde jo ikke vært å forakte med fler, så jeg trengte ikke dvele ved tanken.

Da jeg kom fram var OH allerede på plass. Det var nok med mortenapping hos han, men det skulle roe seg ettervært. Jeg fikk ut stengene mine etter en stund, men det var etter at morten begynte å ta kvelden så det dro aldri igang hos meg. Like greit.

Det var faktisk svært lite aktivitet på passen min. Men fiske på stor buk er noe av det mest trivielle jeg vet om når været er bra og temperaturen passe. Stengene står der og da kan man bare lene seg tilbake i stolen og gå løs på termosen. Skikkelig avstressende.

Jeg tok opp bruket jevnlig for å sørge for jevn pågang med fôr. Klokka 01:30 gjorde jeg akkurat det på den ene stanga da jeg plutselig hørte noen lyder bak meg. Stanga som fortsatt fisket, lå vannrett på spydet og var på vei uti! I ren refleks kasta jeg fra meg den jeg hadde på land og satt tilslag på en fisk som allerede satt bra. Det var tungt og fisken bare sto der. Jeg hadde en god følelse! Med flomlyset fra hodelykta forsøkte jeg å lyse ut på fisken og forhåpentlig bekrefte følelsen. Jadda! Buk på gang! Etter en kort, men seig fight lå fisken i håven og da var det på sin plass med et jubelskrik. OH kom bort for å sjekke ut fisken og knipse bilder. Fisken var 2180g / 51cm :) Min nest største buk og en real plugg i forhold til lengden. Det utgjorde ikke en døyt at passet hadde vært fiskefritt for min del når den ene som kom både var av rett art og av storfiskstørrelse.

Siden ble jeg sittende oppstrøms på plassen til OH og prate resten av passet. En drøy time senere var vi enige om at det holdt for i kveld/natt og dro hjem.

Ål i Hallingdal 2014

Da var sommerferien over for denne gang, og 2 av ukene har vært tilbragt i Ål som vanlig. Der er det ørret for alle penga. Og ørret ble det.

Toppåret vi har hatt oppå der både hva angår størrelse og antall var 2011. Etter det har det gradvis tapt seg litt og dette året var det "dårligste" sålangt. Men sammenlignet med mye annet er det fremdeles ganske så bra :)

Vi runda 80 fisk totalt. Jeg sto for 36 av de. For første gang så blanka vi flere av dagene, men andre dager fikk så mange at det veide opp. Jeg har pusha litt på de siste 2 åra for å utforske litt nye territorier der oppe. I fjor fant vi et storfiskvann som også viste seg å være harvbart (de aller fleste vanna der er ikke det). Her tok jeg min største for turen på, ja nettopp, harving. Jeg bruker fremdeles tunge medikamenter mot stor ørret, så den veide 775g.

Så var det utforskingsbiten. Vi la inn en test-tur til enda et nytt vann, og det viste seg å være blink. Her var det skummelt stor fisk og jeg tipper flere av de som var oppe i vannspeilet bikka 2-tallet. Krystallklart, lite og vanskelig fjellvann. Her tok også fattern turens største fisk på 1155g.

Bruttern's største fisk veide 600g blank. Han er vanligvis en storfiskmagnet, så det at jeg faktisk slo han i år på størrelse må nesten være å anse som en sensasjon.

Vi hadde den samme hetebølgen som i lavlandet, men heldigvis noen få grader lavere (uten at det hjalp stort) 26+ i skyggen 900m over havet. Men det ble en knall tur og en knall ferie!

En hissig fjellfisk på 615g

Fisk fra det nyoppdagede vannet. Fisk i toppform som lot stang og snelle få jobbe.

Tilbake i komfortsonen. 775g tatt på harving.