Ål i Hallingdal 2014

Da var sommerferien over for denne gang, og 2 av ukene har vært tilbragt i Ål som vanlig. Der er det ørret for alle penga. Og ørret ble det.

Toppåret vi har hatt oppå der både hva angår størrelse og antall var 2011. Etter det har det gradvis tapt seg litt og dette året var det "dårligste" sålangt. Men sammenlignet med mye annet er det fremdeles ganske så bra :)

Vi runda 80 fisk totalt. Jeg sto for 36 av de. For første gang så blanka vi flere av dagene, men andre dager fikk så mange at det veide opp. Jeg har pusha litt på de siste 2 åra for å utforske litt nye territorier der oppe. I fjor fant vi et storfiskvann som også viste seg å være harvbart (de aller fleste vanna der er ikke det). Her tok jeg min største for turen på, ja nettopp, harving. Jeg bruker fremdeles tunge medikamenter mot stor ørret, så den veide 775g.

Så var det utforskingsbiten. Vi la inn en test-tur til enda et nytt vann, og det viste seg å være blink. Her var det skummelt stor fisk og jeg tipper flere av de som var oppe i vannspeilet bikka 2-tallet. Krystallklart, lite og vanskelig fjellvann. Her tok også fattern turens største fisk på 1155g.

Bruttern's største fisk veide 600g blank. Han er vanligvis en storfiskmagnet, så det at jeg faktisk slo han i år på størrelse må nesten være å anse som en sensasjon.

Vi hadde den samme hetebølgen som i lavlandet, men heldigvis noen få grader lavere (uten at det hjalp stort) 26+ i skyggen 900m over havet. Men det ble en knall tur og en knall ferie!

En hissig fjellfisk på 615g

Fisk fra det nyoppdagede vannet. Fisk i toppform som lot stang og snelle få jobbe.

Tilbake i komfortsonen. 775g tatt på harving.

Storørret og kultiveringsarbeid!

Mai er en travel måned for undertegnede. Det er den måneden i året med høyest lagsaktivitet i fiskekultiveringsammenheng. Samtidig er det er den beste måneden for ørretfiske i østmarka, og i tillegg drar resten av sommersesongens meitefiske i gang.

Helgen vi nettopp la bak oss (9-11 mai) var det planlagt å fortsette på tynningsprosjektet vi påbegynte for 3 år siden. Samtidig passet vi på å få fisket litt også. Settefisken til øvrige vann gikk ut de 2 forutgående ukene. Garningen ga 124 ørret på ca 15 garn. Dette er nesten en fordobling av antall i forhold til første garnrunde i Sølvdobla. Etter at trenden har gått i riktig retning for hver garnrunde vi har gjennomført var dette nå et kraftig steg i feil retning. Resultatet må nok drøftes litt.

Så over til fiskingen...
Enda litt lenger tilbake (nesten 4 år) påbegynte vi en satsing i et spesifikt vann i lagsområdet vårt. Det er et middels stort vann med ørret, abbor og mort. Vannet har avlevert godt med ørret for mange i typisk standard stekefiskstørrelse i en årrekke, men det har også avlevert noen svært få men store rovfiskørreter. Det som gjorde at vi ble så nysgjerrige på akkurat dette vannet er at kontra de fleste skogstjern er morten her ganske så grovvokst. Eksemplarer på 300g er, om ikke dagligdags, så i allefall ganske vanlig og riktig stor mort bør finnes uten at noen har prøvd dette. De ørretene som vanligvis viser seg ligger typisk på 200-400g og de er ikke spesielt fete når de bikker 300g. Ikke så overaskende egentlig at de ørretene som velger det samme matfatet som morten vil ende opp slik. De er fullstendig utkonkurrert. Etter at satsingen hadde pågått en stund kom mange tanker på bordet. Man skulle tro at dersom det var et betydelig antall fiskespisende ørret i vannet, burde mortbestanden vært beitet mer på og gjennomsnittstørrelsen på de kanskje vært lavere. Det virket som at antall ørret som hadde slått over på fiskediett var rimelig snevert. Samtidig vil det alltid være fiskespisere i slike vann, og det er tatt og dokumentert tidligere. Vi slo oss ikke til ro med tanken. All den grove morten har vært liten engang den og. Dessuten ville en skikkelig stor ørret som allerede har levd på fisk i noen år, fint hatt muligheten til å gape over en middels stor mort eller litt større. Det kan også kobles opp mot at ørreten da heller spiser mer av gangen og heller går lengre perioder uten å spise noe som helst, som igjen kan kobles mot vanskelig fiske. Til sist skotter det på tiden man skal bruke før man bestemmer seg for at nok er nok.

Høsten 2012 fikk vi egentlig nok. Hele satsingen ble lagt på is til fordel for andre prosjekter. Det ble også brukt mer tid på et par av de andre vannene vi har som også leverer ørret av bra størrelse. Et år gikk uten at vannet fikk noe som helst oppmerksomhet i det hele tatt, før vi fra og med denne sesongen bestemte oss for å gjenoppta prosjektet litt igjen. Denne helgen gjorde vi første forsøk. Båten ble sjøsatt og to markdrag havna bak båten i det vi satte kursen nedover langs den siden av vannet vi har hatt mest tru på hele tiden. Etter ca 250m dorging var vi inne i en samtale og Henrik glemte bort åretakene litt. Jeg merket en rykking, som om draget subba i bunnen og foreslo at vi dro på litt. Etter 3-4 kraftige åretak begynte bremsen på snella til Henrik å hyle no voldsomt og første tanke var at det satt i bunnen. Men samtidig var hastigheten på "utraset" ganske raskere enn hastigheten på båten. Henrik tok opp stanga mens jeg kikket bakover og så sena hans gå fra side til side. Fisk!! Jeg sveiva for harde livet for å få inn draget mitt, og det er enklere sagt enn gjort inntil draget kommer opp i vannspeilet. Men fikk det raskt inn alikevel og jeg spurte Henrik om han merket noe til størrelse på fisken uten at det er så lett når det henger 5 spinnerblader foran og bremser hele opplegget. Da draget kom opp og jeg fikk se nakken på fisken der ute skjønte jeg at vi nå hadde kroka en av de vi var ute etter. Henrik så ikke fisken, men han fikk klar beskjed om hva jeg så der ute. Da vi fikk fisken nærmere båten så vi at den var enda større enn først antatt og det var en glede i seg selv bare å ha sett den. Vi driftet en stund og fisken så ikke ut til å ville gi seg med det første. Dumme meg hadde også tatt med den minste håven i gata. Etter rundt 10 minutter så det ut til at den hadde fått sitt og vi var både bekymra for sene, krok og krokfeste. Henrik fikk fisken opp og styrte den rett mot meg. Jeg tenkte "det er nå eller aldri!". Fikk lirka den stakkarslige håven rundt fisken og opp i båten kunne vi begge juble i lykkerus. Gammelfisken viste seg endelig og Henrik satt ny alloverpers på ørret da vi klokka inn fisken til 2520g / 61,5cm. Denne var nok svært gammel og har nok veid adskillig mye mer en gang i tida. Et digert hode og en diger hale med en skrantene kropp vitnet om det. Etter å ha foreviget fisken på minnebrkka ble den sluppet ned i dypet igjen. Hvor gammel den var hadde selvsagt vært interessant å vite, men det er mye mer moro å ha den i enden av snøret! Nå blir det flere økter her i årene som kommer :)

Undertegnede igang på årets første harveøkt under himmelhvelvingen. Herlig! Det er altså en slik stemning intet menneske kan gå lei. Første østmarksørret for året fant veien opp. En liten standardsak.

Tittelen "Ørretkongen" tilfaller imidlertid Henrik. Han har flere store ørreter på samvittigheten de siste åra og mai i år ble intet unntak. Bare å ta av seg hatten når han nå også sørget for at et av de mest vriende prosjektene vi har begitt oss ut på i østmarka endelig ga uttelling. 2520g / 61,5cm.

Brutal kjeft på sånne gamle fisker.

Mens vi drar storørret i et vann, ligger det to andre vann en kort spasertur unna som renner over av tusen små. 124stk fra Sølvdobla alene havna i garna denne gang. Ingen gunstig utvikling...

Rensing av finmaska garn er ikke akkurat kjempemoro, men det gikk effektivt unna denne gangen på tross av all fisken.

Fettfinnerik ferie!

Har akkurat tilbakelagt 2 uker i Ål. Det har vært en fast ferietur siden 2010 på jakt etter frisk og sprek prikkefisk. Det har normalt sett vært svært fangstrike turer både i størrelse og antall. Men det har variert veldig på begge fronter.

I fjor hadde vi vårt "dårligste" år oppå der hva angår størrelse. Dog var antallet like respektabelt og snittstørrelsen lå på 450g, men vi manglet liksom noen å skrive hjem om. I år var det antallet som det skottet på, men selv bryr jeg meg ikke så mye om det. Størrelsen har noe å si, punktum :P

Helt siden jeg begynte å slenge meg på disse turene har målet ene og alene vært å sikre seg kilosfisk. Men jeg har hatt en forbannelse der også, og tross jeg loggfører flere hundretalls prikkefisk hvert år hvor flesteparten er godt over halvkiloen, stagnerer alltid tallet på rundt 9 hekto. Det har nesten blitt en liten uvelkommen tradisjon. I år var desverre intet unntak, og ingen kilos på meg denne gangen heller. Det ble forankra i frustrasjon, og jeg skjønte etter ferien at jeg hadde latt forbannelsen gå meg litt til hodet da jeg omtrent ikke merket meg de fiskene jeg fikk som faktisk var av bra størrelse alikevel. Ble liksom blendet av dette presset om kilosfisk.

Nå er jeg hjemme igjen, og har ikke planer om å fiske prikkefisk igjen før om i allefall en måned, men har fått hvilt huet nok til å se tilbake på et par av fangstene med stort smil. Jeg hadde jo tross alt hatt ganske bra fiske! Det ble et høyt tosfiret antall fisker. Største notert veide 855g.

Første over halvkiloen. Nærmere bestemt 520g

Knallbitt på drøye 2 timer i et vann beliggende på 1100 moh. Største her på 565g. Mine fluefiskende kompiser i Happytime Flyfishing kunne bare notere seg fisk på høyst 150g og fikk erfare som flere ganger før at mark er farlig for ørreten.

I år ble det endelig tid til å sjekke ut et nytt vann. Kompisa hadde allerede vært her nok de siste åra til å kjenne vannet godt og det hadde levert kilosfisk til de fleste av dem. Dog ikke meg seff, men fikk i allefall min nest største for ferien på 845g som fisk nummer 2 i dette vannet. Jomfrufisken veide 500g. Dette lovet godt...

Det ble tid til flere turer hit. Jeg slet med å få fisk under 500g! Og det var helt ålreit egentlig :) Denne veide 600g blank og fikk kort tid etter dette bildet svømme ned i dypet igjen.

Jeg kom raskt på tanken om hvordan fisken i det nye go'vannet ville respondert på harving. Det er svært få vann oppå her som er egnet for det pga store grunt områder generelt og langrunner langs land. Merket meg flere fine plasser. Senere samme kvelden fikk vi forsøkt dette med både flue og mark. Fluegutta endte med å fotfølge meg i mørket siden de ikke syntes å få dreisen på dette sjøl. Og de fikk se med egne øyne hvor brutalt fett dette fisket kan være. Jeg kunne skrevet en sidelang historie om det som hendte den neste timen, men lar det være. Kan kort si det var min sykeste harveopplevelse noensinne og den sitter godt forankra på hjernebarken. Endte med fisken på bildet på respektable 750g og i motsetning til markafisken, visste denne å bruke kreftene sine for det det er verdt! 15 minutter med utras på harvestanga før fisken lå trygt i håven. Fotoshoot og tilbake i sitt rette element. Det blir ikke siste harvetur hit...

Største fisken for ferieturen kom imidlertid fra gode gamle Vats. Det var siste uka det meste skulle skje for både bruttern, fattern og meg. Vi fikk alle våre største fisker. Min veide 855g og er en av de peneste ørretene jeg har tatt noensinne. Mørk brun med store svarte prikker, feit som juling og ei heftig padleåre bak! Fin avslutning!

Mer ørret...

Har prøvd å starte sesongen litt annerledes i år enn vanlig. Har fått prøvd mye nytt, men så fort mai kom i gang røk jeg på ørretkjøret tvert. Mai er og blir ørret for min del. Normalt sett lusker det inn en varmefront da og det er den eneste sommeren vi får. Tross at våren lå flere uker etter i år, tok sjokkvarmen raskt igjen det avviket. Dette er etter min erfaring den beste tida å jakte de prikkete. I værtfall i Østmarka der jeg henger rundt. Så er det jo noen faste turer som må avvikles og får jeg ikke vært med på det, vil jeg merke at "something is missing".

Så det har blitt både korte og lange turer. Den beste så langt er den faste reservat-turen jeg har med OFA-laget. I den anledning har jeg og Henrik skrevet en artikkel til OFA's nettsider.

Jeg gjengir den ikke på bloggen, men slenger med noen bilder fra turen. Artikkelen kan leses i sin helhet her: http://www.ofa.no/ArtiklerHovedside/tabid/178/ArticleID/233/ArtMID/624/%C3%98rretjakt-i-%C3%98stmarka-Naturreservat.aspx

Kanoen er sjøsatt, vi er på vei!

 

Slikt vær hadde vi hele helgen og tilnærmet syden-temp. Dette er fra hjemreisen, og var ganske ufrivillig...

Tross uhorvelig store mengder medbrakt mat, og meg som drev CnR til den største gullmedalje, måtte vi unne oss en kvalitetsørret til lunsj på lørdag. Og det sier jeg bare, den var FERSK!

Den første av totalt 5 stk for meg. Med tanke på at vi hadde sånn ca 5 timers effektivt fiske denne helga, er fangsten upåklagelig. Alle jeg fikk, bortsett fra en, var over halvkiloen. Jeg fikk ikke fisk over kiloen denne gangen heller, og oppretholder dermed min gode statistikk.

  

Min største for turen. 835 gram.

Markdrag fungerte og! Ikke det at jeg kan skryte på meg mye trekking av markdrag, men dette er min første ørret på slik redskap.

Siste fisken jeg fikk natt til søndag gikk også over halvkiloen. Denne slapp i midlertid ikke unna, og ble matfisk. Fikk meg desverre en stor skuffelse da jeg åpnet fisken. Det viste seg å være en utgytt hunn fra i fjor høst og av dårlig kvalitet.

Mens jeg opprettholder mine tradisjoner, gjør Henrik det samme. Denne rundet kiloen så vidt med sine 1005g. Flott fisk!

Det ble flere fisker og. Her på markdrag, kort tid etter at jeg tok min.

Turen ble en suksess som alltid!

Fiskekultivering og fisking

Det har vært en travel tid. Ting går i et med fiskekultivering den ene dagen og fisking den andre. Vi kjørte en ny runde med garn i Trollvann N. og Sølvdobla på 3. året nå. Vi håper å snart kunne se resultater av uttynningsprosjektet, spesielt i et av vannene.

En uke senere bærte vi ut første runde med årets settefisk fra OFA-anlegget. Vi har fler vann i vårt lagsområde enn man kan telle på to hender, så fiskeutsettet måtte gå over 2 dager.

Innimellom alt dette har man fått prøvd seg på årets første markaørreter også. Første vårharvetur ga for meg et kanonbitt med ca 12 slag på marken. Desverre er teknikken som den er på de første turene og jeg fomla mye. Klarte derfor kun å kroke 4 fisk, hvorav den ene datt av like ved land. Alikevel spektakulært at den hoppe 2 ganger sin egen lengde da den skøyt opp for å ta marken. Største for kvelden ble en vinterslank sak på 465g. Men fremdeles en veldig bra start.

Værmessig har det vært mildt sagt herlig å være i marka. De siste turene var det t-skjorteføre både på dagtid og nattestid med tropevarme. En eksplosjon i myggforekomsten satt imidlertid en rask stopper for det, og man måtte svette godt i ekstra klær. Nå ser det imidlertid ut at været vi har tar slutt da det siver inn regntunge skyer med torden på kjøpet. Vi går vel våte tider i møte nå. Takk for sommeren vi fikk i år! :P

Kjetil og Henrik drar garn i Trollvann N.

Rensing av garn på Sølvdobla. Vi fikk monsunregn, men det var i allefall ikke kaldt.

Kjetil med settefisk til Rundvann og Smalvann.

Vi hadde god tid denne dagen, så Kjetil og jeg ble sittende på Smalvann og betrakte vak. Men det eneste som vaket var fisken vi nettopp hadde satt ut.

Senere ble det tid til harving. Årets første markaørret for undertegnede ble levert av Rundvann og veide 335g. Moro å være "på banen" igjen.

Kveldens største var en overaskende sprek fisk. Den gjorde alt den kunne for å unngå å bli tatt bilde av, men hadde den visst hva som venta etterpå, hadde den garantert vært mer medgjørlig...

...og det var friheten tilbake.