I fjor prøvde jeg meg som lakefisker for første gang. Lyktes ikke fra land, men det var vanskelig å gå 100% inn for noe jeg var såpass ukjent med. Senere på isen, med litt dyttehjelp fra andre, begynte lakene å komme opp for meg og. Fikk virkelig sansen for dette fisket. Laken er jo ingen stor fighter, men det er noe med den helhetlige stemningen over dette fisket. På grunn av fiskens karakteristiske måte å nappe på, kan man aldri være sikker på om det dreier seg om en standardfisk eller storfisk. Så sekundene før tilslaget settes er alltid spennende. Det er selvsagt også et pluss å kunne utnytte de mørke timene i vinterhalvåret og. Det er jo tross alt de det er flest av :P
En del av planlegging har vært å sondere ut noen nye plasser. Noen av de er kjente for andre, men ukjente for meg. Andre er ukjente for de fleste og lite utforska. Sistnevnte blir mest spennende. Mandag 14.10 klarte jeg ikke vente mer. Ei heller fiskekompis Rune, så da avla vi første laketur. Den kvelden holdt kun til kontakt med fisk, men ikke mer. De neste 2 turene tok jeg på egenhånd, og gikk til noen av disse " lite utforska" plassene jeg hadde sett meg ut, men ikke fisk her heller. Erfaringene jeg gjorde derfra er alikevel nok til å avlegge flere besøk ettervært som sesongen tar form utover høsten/vinteren.
På fjerde laketur (lørdag 19.10) sålangt, kom de første fiskene på land. Har vært på mange tokt i Hobølelva i år så det passet fint å gjennomføre flere tokt her. Det ble en 3 timers kveldsøkt. Da jeg rigget ned stengene etter endt tur, kunne jeg notere meg for 4 laker på en ny plass. Alltid moro, men kanskje ekstra spesielt her pga alle de nedlagte timene tidligere i år. Ingen var spesielt store, den største veide jeg til 740g. Men det er moro å bare være igang igjen! Slenger med bilde av den første og den største :)
Første for sesongen! Også første tatt fra land. |
Største for kvelden. 740g. |