En liten vadetur før drittværet

Det har gått slag i slag med turer i sommer og utstyr har blitt kasta rundt i ulike sekker og bagger. Til slutt sto jeg igjen med et eneste stort kaos og når sommerferien tok slutt var det på tide med en kraftig rydding og systematisering. Jeg følte meg forsynt med fiske for noen dager og så det gikk forsåvidt greit. Men bare 2 dager etter at jeg kom hjem fra siste langtur, ringte Ole-H og spurte om jeg ble med på en spontan vadetur siden et ganske heftig uvær var like rundt hjørnet. Godt poeng, så det var ingen vanskelig avgjørelse akkurat. Den neste timen fikk jeg kasta sammen vindu utstyret også for å gjøre kaoset komplett og en time etter var vi klare for å fiske.

Bra vær og temperaturer kombinert med helg har en tendens til å bety fest. Ingen problemer med å skjønne det akkurat når det i tillegg lå an til tropenatt. Derfor ble vi påtvunget høy festmusikk uansett hvor vi dro hen. Litt artig å høre et påseila festklientell fra en annen vinkel enn når man selv er med. Når vi til slutt ble vitne til en fest med et ukjent antall karer som sang en heller lite vakker variant av "Nå kommer jeg og tar deg!", kunne vi ikke unngå ei latterkule.

Andre ting som skapte latterkuler i kveld var at jeg kunne notere meg hele 3 nye arter og en ny pers i tillegg. Ikke store fiskene, men likefullt nye arter. Så det var vel anvendte timer. Dagene etter har det hølja ned som bestilt, så det har vært gode muligheter for å komme ajour. Men det er et slit å rydde når det blir SÅ mye, og som vanlig går det tregt :P Jaja, jeg kommer vel i mål ettervært...

Tangstikling

Dvergulke

Søt liten Piggvar :P

Ny pers på Svartkutling

Ål i Hallingdal 2015

Tradisjonen tro ble det lagt to uker til Ål i år igjen. Det var sjette sommer på rad jeg har hatt der oppe.

Vi har alltid fått bra med fisk og sitter gjerne igjen med å ha notert et tresifret antall fisk, men denne turen skilte seg litt ut. Takket være en vesentlig kjøligere vår og forsommer, har vanntemperaturen der oppe ligget så og si helt opptimalt. Forventningene ble besvart i form av markert bedre fiske.

I år rundet vi godt i overkant av 200 fisk på tre mann. Det er så langt bestenotering i antall fisk. Den uoverkommelige oppgaven å få i land en ørret over kiloen har vært så fjernt for meg i alle de årene jeg nesten bare fisket etter det. Nå ga jeg egentlig litt mer blaffen. Men etter at jeg begynte å bry meg mindre om størrelsen, har pen fisk blitt mye mer frekventert. Rart det der altså :P Så det er jo et paradoks at jeg nå faktisk skulle sette ny pers med ikke bare en, men to fisk over kiloen. Den første på 1030g kom som nest siste fisk en kveld ganske tidlig på turen og første fisk jeg satte tilslag på dagen etter veide 1225g. Forøvrig aldri opplevd makan til ørret, selv om jeg er godt vant med at fisken her oppe stiller i en helt annen klasse enn skogsvannsørret i sør. Tok nærmere 12 minutter å få den inn. Drøssevis av mindre utras, men på to av dem flekka fisken 30-40m sene av snella. Stanga sto i full spenn, jeg sto og lo...

For uten de jeg fikk, fikk fattern på 1180g og 970g. Iblandt de store fiskene vi fikk, hadde vi et godt antall på 5-8hg. Standarden lå på 4hg. Så det kan i år kalles en meget vellykket tur :)

1030g / 45cm

1225g / 50cm

Tida flyr (mai-juni 2015 oppsummert)

Hver gang jeg bruker i overkant mye tid på å få ut fingern og skrive et nytt blogginnlegg, tenker jeg at jeg må bli flinkere til å oppdatere oftere. Nå får jeg prøve å bli flinkere til å tenke at bloggen ikke stikker noen steder og at man finner tid til å skrive litt før eller senere.

Så da blir det en liten oppsummering av sommersesongen så langt. Etter at brasmefisket har åpnet sesongen, blir det ofte en periode med mye veksling mellom stam, mort og vindufiske. Det er vanligvis ganske så tregt på ferskvannssiden, med mange nedlagte timer uten de helt store resultatene. I våres var det ekstra ille på grunn av de klimatiske utfordringene. Jeg husker fremdeles snøen som dalte på 17 mai, og kvikksølvet som viste 5 usle plussgrader. Lite trivelig. Men en tur med vindu leverte i det minste ny skrubbepers. Like etter kom årets første buk og stam på land. Begge bikka 1,5kg så da var det ikke så ille tragisk alikevel (buk 1750g/50cm og stam 1540g/49cm). Men det var litt "lakefiske"-stemning over det hele med mye frysing.

Overgangen til juni etterlot seg ikke større endring i taktikk. Flere stam på land og oppgradert årsbestenotering til 1660g. Men kunne veid adskillig mer med sine 53cm. En sliten gammel traver og det syntes godt.

Så ble noen karuss og sørvturer unnagjort uten så mye å skrive om før det endelig var klart for første vederbuktur i slutten av juni. Og etter mye blanking og tull den siste tiden fikk jeg endelig en go'fisk på land igjen :)

2260g/53cm

Meitesesongen er igang :)

Som nevnt begynte jeg å føle at det var nok frysing. Så etter noen laketurer i mars ble det lagt på hylla og jeg kunne for alvor begynne å tenke på mer sommerlige aktiviteter selv om sommeren fremdeles er et lite stykke unna.

Men vi har jo hatt noen flotte dager i slutten av mars med ganske digg temperatur, på dagtid riktignok. Sånt kan legge forholdene til rette for å starte jakten på de første vinterstøle karpefiskene, og 2 april klarte jeg ikke vente mer. Jeg bestemte meg for å gi brasmene første forsøk, så jeg pakket quivertip, mark, søtsaker og grunnfôr i sekken og dro avgårde.

Vannet var fremdeles iskaldt. Enkelte steder lå det faktisk is og fløt. Men under opprigging av utstyr fikk jeg et godt tegn som fikk frem smilet. Tunge rullinger og brasmer som så smått ristet av seg vinterstølheten!

De første timene merket jeg at det var en ganske drøy overgang fra 3lbs karpestenger til en liten, lett quiver og finspist fisk. Det ble litt småbanning og en del bomtilslag. Men plutselig skjedde det jeg håpet på. Det ble bråstopp, quivern sto spent til bristepunktet og et beist rev flere meter sene av snella før den ble stående stange hardt. Flere minutters kjøring med årets sålangt største adrenalinkick måtte til før jeg fikk se den høyreiste fisken første gang. Og enda flere minutter gikk, ja jeg tror det gikk bortimot 8 før jeg fikk geleidet den pent over håvkanten. Så var det bare å glise bredt og be fisken på en aldri så liten fotoposering i solsteika. Vekt og lengde viste 2800g / 58cm, min 3. største brasme noensinne og det kan ikke kalles noen dårlig start på sommersesongen ;)