Isfiskesesongen gikk i dass, helt enkelt. Såklart hvis man hadde trukket seg litt unna det sentrale og sørlige østlandet, hadde vel mulighetene vært større. Men med fler planer enn tida strekker til, som vanlig, blir det som det blir og man rekker ikke alt. Ble alikevel noen turer, men dårlige resultater.
Laken ble vinterens store nemesis for undertegnede. Og den innsatsen jeg har lagt ned i vinter kontra uttellingen, vil vel være godt over streken for hva man kaller galskap. Positiv galskap ;) Og jeg satser på et par laketurer til før sesongen kan kalles avsluttet. Men først litt statistikk.
Antall laketurer siden 14.10.2013: 31
Antall laker på land i perioden: 24
Antall forskjellige plasser prøvd: 18
Største lake denne sesongen: 740g
For å oppsummere, så har det ikke akkurat vært bra... Snarere r*va.. MEN! Jeg har fått gjort meg opp en del tanker, og jeg erfarer akkurat det samme som de fleste andre lakefiskere også gjør. Dette er et fiske det er drit vanskelig (nesten klin umulig) å bli klokere på. Det er en bragd å kunne kalle seg en god lakefisker. Her rår de brutale tilfeldighetene. Man kan få en smakebit på det når man ser hvor utrolig lokalt fisken står når man dunkefisker på isen. Mitt beste eksempel er en tur på glommaisen i fjor hvor fiskekompis Rune fikk 10 stk i samme hull. Jeg sto plassert halvannen meter ved siden av og merket ingenting! Eller en tur for 2 uker siden hvor Rune tok 20stk+ og jeg 1 når vi fisket rett i nærheten av hverandre. Til sammenligning leverte plassen jeg satt på flest fisk dagen før.
En annen faktor denne sesongen er antall turer på såkalte testplasser. Jeg har satset på å teste ut mye ukjent. Det går alltid rykter om en plass som var bra i "gamle dager". Det kan også ha vært en plass som tilfedigvis leverte et sinnsykt fiske en tur, et år, for så de neste årene ikke levere en eneste fisk. Av de 18 plassene forsøkt, har 15 av dem rundt regna vært slike plasser og svært få har infridd. Btw, hvis du skal gå løs på lakepionerarbeid i Nedre Glomma, har jeg en god håndfull med plasser i loggen du bør styre unna ;)
Det er lettest å råke på fisk under tilfeldig plassvalg tidlig på sesongen av den enkle grunn at fisken står mer spredt. Skal du lykkes fra desember/januar og utover er det et stort pluss å kjenne noen deler av lakens gytevandring i det vassdraget du fisker. Kjenner du atpåtil gyteplassen og det lille vinduet rett før akten går i gang der, kan du ta innersvingen på både mye fisk og stor fisk på kort tid. Når mars kommer er lakene utgytt og sultne og du kan også ha et bra fiske hvis du vet hvor fisken søker næring. Flere fisk med stygg kroking må også påregnes i mars, da en fisk som i utgangspunktet er en støvsuger, plutselig skjønner at magan er tom.
Rett sted til rett tid er greia. Denne sesongen ser jeg ut til å ha vært på feil sted til feil tid de fleste ganger. Men men, thats fishing ;)
 |
| Denne fisken fikk plass i håndflaten min :P |
 |
| Alltid greit å være igang før mørkets frembrudd... |
 |
| Det er disse det er flest av... |
Nå er det straks klart for å børste støv av quiverne igjen. Og som vanlig er planene mange for kommende sommersesong :)
..du må ikke glemme at plasser som var dårlige et spesifikt år, kan være bra det neste. Morsomt å lese at andres erfaringer er tilnærmet like ens egne, og jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Målrettet specimenfiske handler om tre ting: rett sted til rett tid og en god dose flaks. Hvis du fisker i nærheten av her jeg driver på, send meg en melding, så kan du få et par høstplasser som (kan) levere.
SvarSlettNei, det er sant det. Er verdt å avse litt tid for å teste på disse "one hit wonder"-plassene. Fisket svinger jo på de mest kjente samlingsplassene og. Det er bare å kjøre på igjen til neste sesong. Taktikken blir den samme. Mest mulig effektive fisketimer. Tips tas i mot med takknemlighet! :) Vi får snakkes om det når lakefisket drar igang til høsten igjen.
SvarSlett