Fettfinnerik ferie!

Har akkurat tilbakelagt 2 uker i Ål. Det har vært en fast ferietur siden 2010 på jakt etter frisk og sprek prikkefisk. Det har normalt sett vært svært fangstrike turer både i størrelse og antall. Men det har variert veldig på begge fronter.

I fjor hadde vi vårt "dårligste" år oppå der hva angår størrelse. Dog var antallet like respektabelt og snittstørrelsen lå på 450g, men vi manglet liksom noen å skrive hjem om. I år var det antallet som det skottet på, men selv bryr jeg meg ikke så mye om det. Størrelsen har noe å si, punktum :P

Helt siden jeg begynte å slenge meg på disse turene har målet ene og alene vært å sikre seg kilosfisk. Men jeg har hatt en forbannelse der også, og tross jeg loggfører flere hundretalls prikkefisk hvert år hvor flesteparten er godt over halvkiloen, stagnerer alltid tallet på rundt 9 hekto. Det har nesten blitt en liten uvelkommen tradisjon. I år var desverre intet unntak, og ingen kilos på meg denne gangen heller. Det ble forankra i frustrasjon, og jeg skjønte etter ferien at jeg hadde latt forbannelsen gå meg litt til hodet da jeg omtrent ikke merket meg de fiskene jeg fikk som faktisk var av bra størrelse alikevel. Ble liksom blendet av dette presset om kilosfisk.

Nå er jeg hjemme igjen, og har ikke planer om å fiske prikkefisk igjen før om i allefall en måned, men har fått hvilt huet nok til å se tilbake på et par av fangstene med stort smil. Jeg hadde jo tross alt hatt ganske bra fiske! Det ble et høyt tosfiret antall fisker. Største notert veide 855g.

Første over halvkiloen. Nærmere bestemt 520g

Knallbitt på drøye 2 timer i et vann beliggende på 1100 moh. Største her på 565g. Mine fluefiskende kompiser i Happytime Flyfishing kunne bare notere seg fisk på høyst 150g og fikk erfare som flere ganger før at mark er farlig for ørreten.

I år ble det endelig tid til å sjekke ut et nytt vann. Kompisa hadde allerede vært her nok de siste åra til å kjenne vannet godt og det hadde levert kilosfisk til de fleste av dem. Dog ikke meg seff, men fikk i allefall min nest største for ferien på 845g som fisk nummer 2 i dette vannet. Jomfrufisken veide 500g. Dette lovet godt...

Det ble tid til flere turer hit. Jeg slet med å få fisk under 500g! Og det var helt ålreit egentlig :) Denne veide 600g blank og fikk kort tid etter dette bildet svømme ned i dypet igjen.

Jeg kom raskt på tanken om hvordan fisken i det nye go'vannet ville respondert på harving. Det er svært få vann oppå her som er egnet for det pga store grunt områder generelt og langrunner langs land. Merket meg flere fine plasser. Senere samme kvelden fikk vi forsøkt dette med både flue og mark. Fluegutta endte med å fotfølge meg i mørket siden de ikke syntes å få dreisen på dette sjøl. Og de fikk se med egne øyne hvor brutalt fett dette fisket kan være. Jeg kunne skrevet en sidelang historie om det som hendte den neste timen, men lar det være. Kan kort si det var min sykeste harveopplevelse noensinne og den sitter godt forankra på hjernebarken. Endte med fisken på bildet på respektable 750g og i motsetning til markafisken, visste denne å bruke kreftene sine for det det er verdt! 15 minutter med utras på harvestanga før fisken lå trygt i håven. Fotoshoot og tilbake i sitt rette element. Det blir ikke siste harvetur hit...

Største fisken for ferieturen kom imidlertid fra gode gamle Vats. Det var siste uka det meste skulle skje for både bruttern, fattern og meg. Vi fikk alle våre største fisker. Min veide 855g og er en av de peneste ørretene jeg har tatt noensinne. Mørk brun med store svarte prikker, feit som juling og ei heftig padleåre bak! Fin avslutning!