Ål i Hallingdal 2015

Tradisjonen tro ble det lagt to uker til Ål i år igjen. Det var sjette sommer på rad jeg har hatt der oppe.

Vi har alltid fått bra med fisk og sitter gjerne igjen med å ha notert et tresifret antall fisk, men denne turen skilte seg litt ut. Takket være en vesentlig kjøligere vår og forsommer, har vanntemperaturen der oppe ligget så og si helt opptimalt. Forventningene ble besvart i form av markert bedre fiske.

I år rundet vi godt i overkant av 200 fisk på tre mann. Det er så langt bestenotering i antall fisk. Den uoverkommelige oppgaven å få i land en ørret over kiloen har vært så fjernt for meg i alle de årene jeg nesten bare fisket etter det. Nå ga jeg egentlig litt mer blaffen. Men etter at jeg begynte å bry meg mindre om størrelsen, har pen fisk blitt mye mer frekventert. Rart det der altså :P Så det er jo et paradoks at jeg nå faktisk skulle sette ny pers med ikke bare en, men to fisk over kiloen. Den første på 1030g kom som nest siste fisk en kveld ganske tidlig på turen og første fisk jeg satte tilslag på dagen etter veide 1225g. Forøvrig aldri opplevd makan til ørret, selv om jeg er godt vant med at fisken her oppe stiller i en helt annen klasse enn skogsvannsørret i sør. Tok nærmere 12 minutter å få den inn. Drøssevis av mindre utras, men på to av dem flekka fisken 30-40m sene av snella. Stanga sto i full spenn, jeg sto og lo...

For uten de jeg fikk, fikk fattern på 1180g og 970g. Iblandt de store fiskene vi fikk, hadde vi et godt antall på 5-8hg. Standarden lå på 4hg. Så det kan i år kalles en meget vellykket tur :)

1030g / 45cm

1225g / 50cm

Tida flyr (mai-juni 2015 oppsummert)

Hver gang jeg bruker i overkant mye tid på å få ut fingern og skrive et nytt blogginnlegg, tenker jeg at jeg må bli flinkere til å oppdatere oftere. Nå får jeg prøve å bli flinkere til å tenke at bloggen ikke stikker noen steder og at man finner tid til å skrive litt før eller senere.

Så da blir det en liten oppsummering av sommersesongen så langt. Etter at brasmefisket har åpnet sesongen, blir det ofte en periode med mye veksling mellom stam, mort og vindufiske. Det er vanligvis ganske så tregt på ferskvannssiden, med mange nedlagte timer uten de helt store resultatene. I våres var det ekstra ille på grunn av de klimatiske utfordringene. Jeg husker fremdeles snøen som dalte på 17 mai, og kvikksølvet som viste 5 usle plussgrader. Lite trivelig. Men en tur med vindu leverte i det minste ny skrubbepers. Like etter kom årets første buk og stam på land. Begge bikka 1,5kg så da var det ikke så ille tragisk alikevel (buk 1750g/50cm og stam 1540g/49cm). Men det var litt "lakefiske"-stemning over det hele med mye frysing.

Overgangen til juni etterlot seg ikke større endring i taktikk. Flere stam på land og oppgradert årsbestenotering til 1660g. Men kunne veid adskillig mer med sine 53cm. En sliten gammel traver og det syntes godt.

Så ble noen karuss og sørvturer unnagjort uten så mye å skrive om før det endelig var klart for første vederbuktur i slutten av juni. Og etter mye blanking og tull den siste tiden fikk jeg endelig en go'fisk på land igjen :)

2260g/53cm

Meitesesongen er igang :)

Som nevnt begynte jeg å føle at det var nok frysing. Så etter noen laketurer i mars ble det lagt på hylla og jeg kunne for alvor begynne å tenke på mer sommerlige aktiviteter selv om sommeren fremdeles er et lite stykke unna.

Men vi har jo hatt noen flotte dager i slutten av mars med ganske digg temperatur, på dagtid riktignok. Sånt kan legge forholdene til rette for å starte jakten på de første vinterstøle karpefiskene, og 2 april klarte jeg ikke vente mer. Jeg bestemte meg for å gi brasmene første forsøk, så jeg pakket quivertip, mark, søtsaker og grunnfôr i sekken og dro avgårde.

Vannet var fremdeles iskaldt. Enkelte steder lå det faktisk is og fløt. Men under opprigging av utstyr fikk jeg et godt tegn som fikk frem smilet. Tunge rullinger og brasmer som så smått ristet av seg vinterstølheten!

De første timene merket jeg at det var en ganske drøy overgang fra 3lbs karpestenger til en liten, lett quiver og finspist fisk. Det ble litt småbanning og en del bomtilslag. Men plutselig skjedde det jeg håpet på. Det ble bråstopp, quivern sto spent til bristepunktet og et beist rev flere meter sene av snella før den ble stående stange hardt. Flere minutters kjøring med årets sålangt største adrenalinkick måtte til før jeg fikk se den høyreiste fisken første gang. Og enda flere minutter gikk, ja jeg tror det gikk bortimot 8 før jeg fikk geleidet den pent over håvkanten. Så var det bare å glise bredt og be fisken på en aldri så liten fotoposering i solsteika. Vekt og lengde viste 2800g / 58cm, min 3. største brasme noensinne og det kan ikke kalles noen dårlig start på sommersesongen ;)

Litt lake og litt tull

Da har lakene endelig begynt å returnere til de gode gamle plassene etter gyting, men har ikke blitt noe spennende der annet enn småfisk på de siste 2 turene. Men det er jo ganske artig nå som fisken er sulten og napper til så hele rodpoden rister. Når sant skal sies føler jeg meg forsynt med frysinga for i år og de siste dagers varmende vårsol har satt tankene i spinn om årets sommersesong. Hva skal det gutses ekstra hardt på, hvor skal det gutses, når skal det gutses osv osv. Blir nok som vanlig hauger av planer og alt for liten tid til alt, men pleier somregel å være passelig fornøyd med prioriteringene etter endt sesong.

Forleden dag fikk man også sjøsatt vinduet for første gang i år. Men det var mildt sagt grisekaldt vadeføre enda. Både jeg og Ole-H starta med å vade en times tid før det var rett opp av vannet for å få igang blodsirkulasjonen på nytt. Allerede der tenkte vi at vi måtte gi oss. Vi fikk imidlertid tilbake varmen såpass at det gikk å kjøre på en time til, men så var det slutt. Jeg fant og fisket på en ulke som hadde grusa gamlepersen noe så til de grader, men etter at fisken bomma på agnet 3-4 ganger, takket den for seg og stakk. Vi så ellers skrubber, sand og svartkutlinger. Jeg hadde vel egentlig sett meg fornøyd med å ha kutlinger på artslista uten å ofre de noe mer oppmerksomhet utenom det, men da Ole-H nærmest kommanderte meg over etter å ha funnet en ny sandkutlingpers til meg måtte jeg gjøre et forsøk. Den var ikke vanskelig å be så da ble det ny pers på 3,9g. Ole-H satt også ny pers på sand. Ellers merket man at det var tidlig og fremdeles lite fisk inne.

Nå kan lakan komme...

Laketass

Pers nr 2 i 2015. Sandkutling 3,9g