Thomas Dehlin's Fiskeblogg: Vindufiske: Lett å bli hekta!

Da har jeg vært ute og prøvd noe nytt igjen. Fiskesjuken rår hardt om dagen, og det går slag i slag med turer. Men det merkes godt at vi fremdeles er i april og det er kaldt i vannet. Med andre ord er ikke aktiviteten på fisken noe å skryte av enda, men på tross av det har jeg hatt en veldig bra start.

Innimellom slagene tikket det inn en melding fra Ole-Håkon: "Vindufiske?". Jeg åpnet året med bla.a å være med på å kikke etter skrubber fra land, og selv om vi ikke så mye på den turen merket jeg at dette var noe jeg virkelig kunne få sansen for. Så jeg var ikke lei å be. Men litt annerledes var det jo, for nå skulle vi ut i vannet og kikke. Har lenge vært skeptisk til at fiske på disse småartene kan være noe spesielt givende. Men man opplever en ny form for spenning når alt man gjør foregår 100% visuelt.

Jeg kastet meg rundt og fikk skaffet noen vadere og så bar det avsted til fjorden. Fremme møtte vi Karl Johan som allerede hadde gått og kikka en stund. Siden det knapt var begynt å skumre, hadde han ikke observert så mye enda. Men mørket kom fort og ettervært var vi alle inni vår egen lille verden på sjøbunnen.

Jeg skaffet meg kjapt en fisk. Ålekvabbe fant jeg ut. Og den var ikke så halvgæren i størrelse heller i følge de andre. 139g var den. Litt senere så jeg en til som faktisk var litt større, men den var totalt uinteressert. Da jeg kløna litt og dulta borti fisken med søkket, forsvant den fort. Men men, ny art og ny pers.

Vi flyttet oss til et nytt område da vi så ganske lite fisk her vi var. Den svake brisen vi hadde på kvelden, roet seg og vi så mer fisk jo lenger ut på kvelden/natta vi kom. Karl Johan måtte gi seg ettervært. Jeg og Ole-Håkon kikket videre, men ikke lenge etter at han dro begynte det å dukke opp en del fisk. Et godt stykke ut på natta måtte vi bare gi oss. Føttene hadde sluttet å verke og det var et dårlig tegn. Trodde aldri jeg kunne ignorere forfrysning så lenge, men er du oppslukt så er du oppslukt. Skoene jeg brukte var egentlig for trange for vaderne, så til en annen gang må jeg skaffe sko til formålet. Enden på visa ble 2 nye arter med sikkerhet. De 2 andre er jeg litt usikker på om jeg hadde fra før, men har aldri vært dokumentert så de må regnes som perser i allefall. Ålekvabbe, Vanlig ulke, Rødspette og Skrubbe. Av størrelser er det ikke mye å skryte av, men et sted skal man begynne. Ser frem til flere slike turer :)