Thomas Dehlin's Fiskeblogg: Langt fiskepass...

I går var det duket for nok en laketur. Men med hele dagen til rådighet bestemte jeg meg for å dra litt tidligere og stoppe innom Mjær på veien til Glomma. Var jo seint ute, men hadde alikevel et håp om å treffe det siste korte ettermiddagsrushet man opplever en gang i mellom. Og det gjorde jeg og. Isen er grådig tjukk så det ble ikke noe bonanza, men etter en halvtimes borring traff jeg en liten stim med halvvoksne borrer. Noen halvkiloser senere begynte skyggene å bli såpass lange at det var på tide å sette seg i bilen igjen. Jeg var klar for å ta noen laker til.

Det ble livlig på Glommaisen i går kveld. Totalt var vi vel nesten 10 stk utpå. Noen smålaker var allerede tatt opp før skumringa, og ettervært som det ble mørkere, kom fisken frem. Fisk ble tatt med jevne mellomrom. Plutselig bøyer stanga til Rune seg litt ekstra. På isen kan han konstatere at det er ny pers og fisken blir senere veid til litt over 1800g (husker ikke eksakt vekt). Plutselig ble det ny pers på meg og da en "megalake" på hele 705g kommer opp. Fremdeles en pers jeg ikke velger å snakke for mye om. Ole-Håkon hadde det litt trått med å finne fisken, men skyldte på at hans beist fra mandagen på 4030g ga dårlig karma, hehe.

I 21:00 tiden begynte de fleste å pakke sammen. Jeg, Rune og Ole-Håkon ble igjen. Det hadde vært stille en god stund nå. Jeg trakk meg utover til smålakehølet for å nappe opp noen mini'er for å styrke motivasjonen til videre truing. Og ganske riktig var det liv på agnet med en gang. Men da jeg kroka fisken som jeg velger å kalle "dyret" kom en uventet overaskelse. Etter å ha fått 6-7 meter var det bråstopp. Dyret sto der nede og stanget svært hardt. Ikke snakk om å gi seg uten kamp. De resterende meterne var utrolig seige. Fikk ikke inn mye sene av gangen. Det gikk fort på munne fra de andre drevne lakefiskerne at vi snakka 3-5 kilos fisk. Jeg kunne ikke fatte og begripe at jeg skulle få oppleve det så tidlig i min lakekarriere. Men som jeg har sagt før, jeg er ikke akkurat født med fiskeflaks. To meter under isen bykset fisken til skikkelig, og det ble lett. Veldig lett, fisken slapp. Mumlet rolig for meg selv uten å heve stemmen for mye. Det var bare å svelge den klumpen og prøve igjen

Agnet ble sluppet ned igjen. Bare 2 minutter senere sitter jeg fast i bånn. Eller gjør jeg det? Jeg klinker til det jeg er mann for og jaggu er det fisk. Og det er tungt! Ikke så tungt som den forrige, men tungt nok. Fisken kjøres forsiktig opp og denne får vi helt opp i hølet. Jeg ser bare et digert lakehode som bruker godt med plass i 205-hølet. Rune gjør seg klar til å hjelpe med landing og lar meg raskt vite at vi snakker 2 - 2,5 kilos fisk. Men akkurat i det vi skal ta tak i fisken og få den opp, rygger den likegreit ned igjen, rister godt på hodet og av kroken. Denne gangen fikk jeg både Ole-Håkon og Rune til å hoppe i det jeg skriker: "NEI!!!". Skuffelsene sto altså i kø. Det var ikke så lett å gi seg etter dette og vi holdt på en god stund til. Men det var for mye forlangt å tro man skulle treffe storfisken igjen den kvelden. Etter en kikk på klokka fant vi det lurt å ta kvelden. Eller natta, klokka var jo nærmere 02.00. Et 12-timers fiskepass med mye blanda følelser. Godt det ikke er så lenge igjen til neste økt. Det er vel unødvendig å nevne at lakefisket har tatt meg nå...