Første laker i boks!

Siden jeg begynte å satse på lake i høst har det blitt noen pass, og følelsen av at man gjør noe alvorlig galt har jo en tendens til å komme snikende når man gang på gang prøver uten resultater. Spesielt når man fisker et sted der det etter sigende fra bunnsolide referanser skal vrimle med smålaker. Men man får lønn for innsatsen til slutt. Har i allefall hatt en "ice-breaker" om ikke annet...

Satte kursen mot Glomma igjen i går. Men denne gangen til en, for meg, ny plass. Jeg var spent på isen i området, men den var faktisk ganske stabil på 10cm. Folk dro laker, så jeg tenkte at her er det i allefall fisk. Fant et gammelt hull, putta på en halv abbor og slapp ned. Og nesten før jeg hadde begynt, skjedde det noe rart. Ja, "rart" er det rette ordet. Noe var liksom ikke helt som det skulle. Tok sjansen og klinka til, men null svar i andre enden. Nytt agn, og nytt forsøk. Historien gjentok seg. Så kom tankene... Er det strømmen? Nei, tror ikke det. Så skjedde det noe rart igjen. Men denne gangen holdt jeg bare alt i ro og venta. Etter en stund forsvant tvilen, da jeg kjente hvordan motstanden der nede begynte å trekke i mot. Klinka til på nytt og nå var det fisk! Liten som bare det, men hva gjør vel det? Første lake noensinne, og størrelsen spilte ikke en døyt rolle. Endelig var trenden snudd! Ny art og ny pers.

Fisket videre og prøvde noen hull rundt der jeg tok den første. Og er alle gode ting 3 for en gang skyld? Ja! Den neste timen tok jeg 2 stykker til, så fra blanketur til blanketur til å plutselig få tre stykker er jeg storfornøyd. Fiskene veide svimlende 285g, 500g og persen på 540g :P En pers jeg veldig fram til å slå. For nå spirer motivasjonen, så da er det bare å fortsette.

Takk til Ole-Håkon for invitasjon og guiding!

Pga 20-25 blå på isen, ble det denne gangen kun et usjarmerende kjøkkenbilde...