Ny art: Hvitfinnet Steinulke

Siden jeg så smått har vært på en liten "nye arter"-flyt i det siste, takket jeg også ja til bli med på et forsøk etter en av våre ferskvannsulker, nærmere bestemt Hvitfinnet Steinulke/Ferskvannsulke. Jeg og Ole-Håkon tok turen til nedre del av Haldenvassdraget bevæpnet med isfiskestenger og microutstyr. Vi var på plass og startet "spottinga" rundt kl 22:00.

I starten var det få eksemplarer å finne. Ikke var de spesielt lette å få øye på heller, skulle jeg finne ut. Humusfarga vann med siktedyp på maks 0,5m gjorde ikke saken lettere. Men ettervært fikk man øye på fler og fler. Var nær på å tråkke på et par stk og. Arten er i boks og den nye persen her er på svimlene 3,0g. Etter noen timer på huk og en smått verkende rygg, hadde vi fått opp 12 eksemplarer. Ole-Håkon fikk i tillegg ny pers på Steinsmett. En annen ferskvannsulke-art.

Glad for å ha notert meg for arten og for at vi er heldige og har den her nært oss (veldig lite utbredt art). Det blir nok en stund til neste gang, vil jeg tro :P Og med tanke på været som skal komme nå, er det vel en stund til før det blir greie på noe som helst egentlig...

FOTO: OHH

Pers :) - FOTO: OHH

Hvitfinnet Steinulke - FOTO: OHH

Et mortforsøk og et stamforsøk

Selv om det har blitt litt kjøligere, har det vært ganske greit vær og slikt må man utnytte. Så i går ble det en tur ut igjen. Var litt usikker på hva jeg skulle prøve, men etter at jeg gikk for min første målretta stormort for noen dager siden og mislyktes, var jeg fysen på å prøve igjen. Så jeg starta slik.

Morten var veldig treg sist og det har nok noe med at sesongen ikke har dratt igang helt enda mtp vanntemp. Men Ole-Håkon lurte 2 store. Jeg kom på langt nær, men fikk opp en på 280g. Med andre ord så var det jo gode muligheter. Men etter flere timer med lusenapping og mangel på kroking, begynte den klassiske tvilen å melde seg. Lusenapping var det jo sist og, så hva gjør jeg feil? Jeg prøvde å gjøre om på taklet et par ganger og testa litt forskjellig tilslagsteknikk og til slutt begynte det å løsne. Jeg kroka flere fisk på rad, fikk igang en flyt og fisken økte i størrelse hver gang. Men plutselig spruta det opp lauer på swimmen og jeg fikk en stygg følelse av at en rovfisk ankom fôrplassen, slikt som ofte skjer når man har fôret en stund og lokka til seg potensielle byttefisker. Etter det var det dødt. Jeg så på klokka og rusla videre til en ny swim og starta å fôre. Det tar litt tid å fôre inn fisken og samtidig tenkte jeg på å legge hele mortfisket på is for øyeblikket og teste noe annet. Men jeg måtte ta den avgjørelsen fort for å rekke det, så jeg pakka sammen i en fei, hev utstyret i bilen og spant avgårde. Måtte bare en liten tur hjemom og bytte ut litt av det jeg hadde i sekken.

Framme på stamplassen var det bare å rigge opp igjen. Quivertippene ble bytta ut med de kraftigste, og tyngre takler med pølse havna i elva sammen med fôr. Etter kun et kvarters fiske gikk den ene stanga ned i knestående et sekund for å så gi slakk igjen. Ingen tvil om at det var fisk, ei heller hva slags fisk. Det stilnet på nytt, men en liten stund senere begynte det å plaske på forplassen. Jeg gjorde meg klar og plutselig vrengte stanga ned igjen og jeg fikk satt tilslag. Fisken gikk rett ut i strømmen og over det andre taklet, men jeg fikk bytta om på stengene og kjørte fisken inn. Nytt årsbeste på stam (1650g/52cm).

En halvtime gikk, og det var stille. Så hugg det på nytt, samme regla om igjen, men da jeg fikk fisken i håven var den første tanken som slo meg at den var støpt i samme forma som den forrige. Etter veiing/måling og nærmere studering ser jeg at den er klin lik. Mest sannsynlig samme fisken. Så den fikk tydeligvis ikke nok første gang. Det er første gjenfangst, men litt komisk at det skulle skje så kort etter. Har tatt flere gjenfangster her tidligere, men da har det i allefall gått litt tid i mellom, altså dager eller uker. Det virket heller ikke som den var spesielt utmattet da den fightet hardere nå. Tok brems flere ganger og dro fram og tilbake. Fisken fikk finne seg i å stå modell med meg for andre gang denne kvelden, og den sparket like herlig fra ved release.

Det ble en lang dag/kveld som startet trått, men endte bra :)

1650g / 52cm

Råskinnfisk

Halvtimen senere og andre gang på matta i kveld

 

Langesund!

Forrige helg hadde jeg og mine OFA kolleger samt 2 til fra Nordstrand JFF booket Jera II i Langesund for en 10 timers tur med dypvannsfiske på agendaen. De fleste, inkl meg var førstereis på skikkelig havfiske. Jeg kan kun erindre noen båtturer da jeg var liten, men vi fisket aldri dypere enn 100m. Vi hadde leid oss losji i Kragerø, og tok sikte på å ha hele helgen til rådighet. Men det var søndagen høydepunktet skulle finne sted. Jeg tok med alt for mye utstyr da jeg var veldig i tvil hva jeg skulle bruke fredag og lørdag til, men fikk ikke bruk for stort fant jeg ut :P

Fredagen ankom vi heller sent pga fredagsrush på de faste strekningene i Vestfold. I bilen ned lekte jeg mye med tanken på å finne meg en sandstrand et sted og rote rundt der i mørket, men lysten på en pils etter kjøreturen ble for stor. Da en øl i løpet av få timer ble alt for mange, var det bare å legge inn årene den kvelden.

At man aldri lærer!! Trenger vel ikke utdype hvordan formen var dagen derpå. Med en kropp nær kollaps, rotet jeg sammen en slukstang og skrin + en stor flaske brus og hev meg med de andre som ville prøve sjøørreten. Fremme på plassen ble det heller lite fisking på meg slik jeg regnet med. Tok noen kast i ny og ne, men når jeg ikke kan fordra slukfiske i utgangspunktet og har 25 grader rett på, ble jeg liggende som en stranda hvalross på svaberget. Flere benyttet seg av den muligheten da vi fant ut at sjøørreten ikke var spesielt hypp på hverken sluk eller flue i dag. Jeg var heller ikke den eneste som følte seg en smule redusert etter gårsdagen. Nykommer Øyvind tok dagens eneste prikkefisk, men det var enda bra det var han som fikk siden han var den eneste av oss som ikke hadde fått sjøørret før. Tilbake i leiligheten ble det disket opp stor middag av Fredrik med biff og bakt potet. Derfra tok jeg sats og flata rett ut i senga. Vi skulle opp kl 6 dagen etter.

Go'været holdt stand og det var med stor iver vi satte kursen mot åpent hav i 08.00-tiden. En kjapp stopp innom et gruntområde og vi hadde sikret oss agnet. Samtidig pumpet jeg opp en brukbar torsk på rundt 4kg. Da vi slo over snellene og lot seifilèene suse ned mot drøye 200m dyp, hadde den vesle brisen roet seg ned og vi fikk nærmest flatt hav. Sola steika på og det var herlig på havet.

Jeg hadde napp først, men etter kun et minutt der jeg ikke klarte å rikke fisken mange meterne, slapp den. Få minutter senere kroka Henrik en fisk, men også denne slapp rimelig fort. Da han fikk opp taklet, hadde kroken delvis retta seg ut og knekt! Vi drodlet mye rundt hva det kunne ha vært når vi igjen slapp taklene ned. Derfra skjedde det ikke mye mer hos meg, men det ble dratt fisk jevnt og trutt fra de andre. I hovedsak Langer, men også en Brosme kom opp. Kjetil ble dagens mann med størst fisk, en Lange på drøye 14kg! Brosmen, som også han fikk, veide 5kg. Ellers ble de andre Langene som kom opp veid til alt fra 3 - 7 kg. Jeg var egentlig lite lysten på å gi meg da vi sveivet opp taklene for siste gang. Men men, dette var så spennende at det blir nok mange slike turer i fremtiden. Jeg gleder meg allerede. Neste gang sittern!!

Sånne dager som dette må man virkelig nyte. Det er ikke mange av de i løpet av året. Her fra svabergplassen min i Kragerø :P

Søndag. Straks klare for avreise!

Og straks klare for å denge opp agn.

Kort stopp og agnet sikra :)

Jeg begynte faktisk å lure hva jeg hadde på da jeg skulle pumpe opp sei med denne hengende på pilken i bunn.

Første fisk fra dypet. Litt av en havfiskedebut for Kjetil. Drøyt 14kg (+innvollene som lå på dekk)

Dagens mann i Langesund! Her med Brosme på 5kg.

Vindufiske: Lett å bli hekta!

Da har jeg vært ute og prøvd noe nytt igjen. Fiskesjuken rår hardt om dagen, og det går slag i slag med turer. Men det merkes godt at vi fremdeles er i april og det er kaldt i vannet. Med andre ord er ikke aktiviteten på fisken noe å skryte av enda, men på tross av det har jeg hatt en veldig bra start.

Innimellom slagene tikket det inn en melding fra Ole-Håkon: "Vindufiske?". Jeg åpnet året med bla.a å være med på å kikke etter skrubber fra land, og selv om vi ikke så mye på den turen merket jeg at dette var noe jeg virkelig kunne få sansen for. Så jeg var ikke lei å be. Men litt annerledes var det jo, for nå skulle vi ut i vannet og kikke. Har lenge vært skeptisk til at fiske på disse småartene kan være noe spesielt givende. Men man opplever en ny form for spenning når alt man gjør foregår 100% visuelt.

Jeg kastet meg rundt og fikk skaffet noen vadere og så bar det avsted til fjorden. Fremme møtte vi Karl Johan som allerede hadde gått og kikka en stund. Siden det knapt var begynt å skumre, hadde han ikke observert så mye enda. Men mørket kom fort og ettervært var vi alle inni vår egen lille verden på sjøbunnen.

Jeg skaffet meg kjapt en fisk. Ålekvabbe fant jeg ut. Og den var ikke så halvgæren i størrelse heller i følge de andre. 139g var den. Litt senere så jeg en til som faktisk var litt større, men den var totalt uinteressert. Da jeg kløna litt og dulta borti fisken med søkket, forsvant den fort. Men men, ny art og ny pers.

Vi flyttet oss til et nytt område da vi så ganske lite fisk her vi var. Den svake brisen vi hadde på kvelden, roet seg og vi så mer fisk jo lenger ut på kvelden/natta vi kom. Karl Johan måtte gi seg ettervært. Jeg og Ole-Håkon kikket videre, men ikke lenge etter at han dro begynte det å dukke opp en del fisk. Et godt stykke ut på natta måtte vi bare gi oss. Føttene hadde sluttet å verke og det var et dårlig tegn. Trodde aldri jeg kunne ignorere forfrysning så lenge, men er du oppslukt så er du oppslukt. Skoene jeg brukte var egentlig for trange for vaderne, så til en annen gang må jeg skaffe sko til formålet. Enden på visa ble 2 nye arter med sikkerhet. De 2 andre er jeg litt usikker på om jeg hadde fra før, men har aldri vært dokumentert så de må regnes som perser i allefall. Ålekvabbe, Vanlig ulke, Rødspette og Skrubbe. Av størrelser er det ikke mye å skryte av, men et sted skal man begynne. Ser frem til flere slike turer :)

Første nye art for kvelden. Ålekvabbe 139g.

Vanlig ulke 82g.

Rødspette, typ micro.

Skrubbe. Melissa sier 307g, så ingen kjempe akkurat det heller. Men men, pers er pers.