På dypt vann?

Samtidig som jeg skrev årsoppsummeringen var det på tide å ofre noen tanker til lakefisket så langt denne sesongen og. Det har vært mildt sagt r*va. Nærmer meg 20 turer siden oktober og rundet såvidt et tosifret antall fisker. Kun smått. Etter å ha drøftet saken med andre ivrige lakefiskere, kan vi bare konkludere med at vi ikke helt skjønner oss på hvordan hele nedre glomma kan være så dårlig. På en annen side kan lakefisket svinge mye fra sesong til sesong.

Det hele bunnet ut i at jeg måtte forsøke noe annet og. Få det litt på avstand. Så for noen dager siden kom en invitasjon om et prosjekt i saltvann. Vel, jeg har ikke vært mye til saltvannsfisker de siste 10-15 åra. Fiskeinteressen har liksom ikke ligget der, uten at det har vært noen spesiell grunn. Men men, hvorfor ikke? Jeg var ikke vanskelig å be, spesielt nå som det ikke var så mye annet å ta seg til.

Kveldens prosjekt gikk ut på noe langt utenfor min fattevne. Det skulle satses Skrubbe, Småflekket Rødhai og Kloskate. Så med det kunne jeg lett konstatere at jeg var på veldig dypt vann. Men jeg hadde egentlig lagt lista så lavt at jeg bare håpet på noe form for action etter mange seige timer i glomma. Mye action ble det ikke, alle de målsatte artene svikta. Men ettersom jeg forsto var ikke dette lette arter, sett bort fra førstnevnte kanskje. Men fikk i allefall oppleve å få både min første hvitting og første torsk på lang tid. Torsken var faktisk bare et sekund unna å dra hele bruket på sjøen. Kasta meg langflat etter stanga og fikk tak på den på mirakuløst vis. Merksnodig torskenapping. Vi håpet alle på hai, men måtte skuffet se torsken komme opp. Jaja, den fikk i gang blodpumpa mi i noen sekunder om ikke annet. Uansett en hyggelig tur som alltid. Kanskje mer saltvannsatsing bør settes på dagsorden for mitt vedkommende og?

Agnene på plass der ute...

Men denne torsken ble det mest spennende i kveld...