Abbortur til nytt vann

Det er blitt en god stund siden siste oppdatering her, men med så mye å gjøre på hjemmefronten har det blitt lite fiske. Noen turer har det da blitt. Lakefisket tok seg gradvis nedover og nedover siden vi startet opp i mars igjen, og de siste 2 turene har det vært klinisk dødt. Vi måtte til sist innse at det gikk i motsatt utvikling utover mars kontra hva vi hadde forespeilet oss. Nå er lakepilkene pakket bort for denne sesongen.

Nå var det på tide å gi abboren en ny sjans. Selv om det varmer godt i solveggen, ligger fortsatt isen bælfeit og så snart sola stikker kryper termometeret rett ned til minusgrader igjen. Men det er en fryd å sitte på isen på dagtid. Siden Mjær har gitt så utrolig varierende resultater i år, bestemte jeg og Trygve oss for å prøve nabovannet Lyseren. Nytt vann for meg, men langt fra ukjent. Det er sikkert det mest merriterte og besøkte storabborvannet i hele Enebakk/Hobølområdet, så det er et under at jeg ikke har klart å innfinne meg her før nå. Men i dag kunne jeg tråkke utpå for første gang. Hadde ikke hatt mye snøring på hvor jeg skulle gått, men Trygve er heldigvis kjent og visste hvor vi burde prøve. Vannet er STORT og det bukter seg rundt i viker, sund, øyer og skjær.  Du trenger ikke være rakettforsker for å skjønne at du her kan treffe på en storabbor eller to, men så er det også store områder å bevege seg i mellom. Så det ble litt gåing. Og skal si det var tungt i det knallværet vi hadde. Men til slutt ble vi sittende å fiske på et stort gruntområde som virket veldig spennende.

Etter en times tid med tusenbrødrekjør, bestemte Trygve seg for å prøve litt nærmere land. Etter bare få minutter hoiet han på meg og jeg så noe større som lå og sprella på isen. Pakka sakene i en fei og beina inn mot land. Joda, han hadde fått en abbor, og nå snakka vi balansefisk! Den rundet ikke den magiske kiloen, men den var noe helt annet kaliber enn det vi har vært borti så langt i vinter. Etter en kort fotosession fikk den svømme tilbake og turen for Trygves del var redda.

Jeg så ingen grunn til å rusle ut igjen, så borra likegreit et hull 6-7 meter innenfor Trygve. Slapp ned balansen, lokket et par ganger og så ble det slakk. Dro til i ren refleks på løftenapp og det dunket godt i andre enden. Rett oppunder hullet kom de karakteristiske "byksene" som ikke kunne etterlate tvil. Med litt forsiktig haling opp det meterlange ishullet, fikk jeg jeg også en skikkelig balanseabbor. Litt av en velkomst på nytt vann.

Fisken var lang og ikke spesielt fet, men grov over ryggen. Jeg gjorde et forsøk på veiing, men fisken ville bare ikke holde seg i ro. Det var ikke snakk om noe rekord, så gadd ikke styre mer med det. Den var mer enn klar for å komme seg avgårde, og rakk ikke holde den mange sekunder i hullet før den sparka ifra. Turen var uansett redda :)

Egentlig er jeg mildt sagt drittlei av isfisking nå og drasse på det jævla borret. Nå som isen runder hele spiralen også er det et slit. Men da smaker det ekstra godt med en positiv erfaring på tampen av en dårlig sesong. Det blir nok likevel noen runder til før kursen settes mot vestlandet og Skogseid om et par uker. Når jeg kommer tilbake er det forhåpentligvis ikke lenge til utstyret kan rigges om og nye prosjekter kan starte...