Snipekjør på meite og gjedde på balanse

Siden lakene har vært godt opptatt med gyting i det siste, har det blitt noen abborturer igjen. Først tok jeg og Rune turen til skogs for å gi de sære madammene et forsøk til. Først måtte det bagges agnfisk, men den var heldigvis godt i slag og vi sikra oss 30stk+ i løpet av kort tid.

Vi tok det litt piano denne dagen og brukte god tid på å få ut meitestengene. Hadde merka ut plassen etter forrige tur, så det gikk greit å finne igjen kanten vi plasserte stengene langs. Men timene gikk og det skjedde fint lite, slik det skal gjøre. Kl 14:15 kom det noen få pip fra den ene stanga mi. Adrenalinkicket er like rått hver gang det skjer under skogsvannsfisket. Dagene blir så lange og hvilepulsen synker lavere ned enn ved noe annet fiske for så å skyte rett i været på en hundredels sekund og man får nærmest krampelignende symptomer etterpå :P Mens jeg ruslet bort mot stanga dro det plutselig igang en skikkelig screamer og jeg fikk fart på meg. Tilslaget kom, men jeg kjente med en gang at det var ganske langt ifra noen pudding i andre enden. Var faktisk bare så vidt jeg kjente noe i det hele tatt. I hullet kom en ørret til syne som knapt runda 30cm og den falt av der. Like greit. Jaja, sånn går nå dagan der ute....

Neste tur skulle jeg og bruttern teste Mjær-abboren igjen. Denne gangen tok jeg med abbormeitestengene til en forandring. Det slo meg at jeg ikke har forsøkt å meite abbor her siden 2011 og tenkte det kanskje var dags for å forsøke det og. Plassvalget i dag falt på et sted som vanligvis har et godt innslag av sniper i tillegg til abbor, og sniper ble det. Men det er et fast passeringspunkt for jagene abbor så håpet var at det skulle bli noen med striper og innimellom smågjeddene, men slik gikk det ikke.

Bruttern hadde sett meg ta brukbar abbor på balansepilk forrige tur og kjørte nå ganske hardt på det. Men er ikke abboren i jagehumør, så er det seigt. Plutselig dro det til alikevel og den vesle pilkestanga sto spent til bristepunktet. På vei bort for å hjelpe, kom et utras som ikke etterlot den minste tvil om at dette var gjedde. Vel, det var bare et tidsspørsmål, men da jeg får øye på fisken under hullet ble vi brått ganske stressa begge to. Den var godt over vanlig Mjær-balansesize. Den lille balansepilken satt kun i en hudflik i munnvika på fisken og den kunne rive seg løs når som helst. Bruttern kjørte fisken pent og forsiktig og etter neste utras fikk vi styrt den opp i hullet. Den var langt fra ferdig kjørt, men jeg visste vi måtte handle raskt. Bestemte meg brått for å bare kjøre hånda inn under gjellelokket og få den opp. Det fikk bare stå til med kutt og sår. Men det gikk faktisk veldig bra da jeg var heldig og fikk riktig gjellegrep. Bruttern virka mest sjokkert og avreagerte ikke så mye til å begynne med men ettervært kom smilet fram. Ny gjeddepers for han på 5620g / 93cm. Turen ble ikke så verst alikevel :)