Balansen gjenopprettet

Da var det klart for nok en laketur. Våren blir mer og mer synlig nå, og man merker at det hjelper med mer sollys og litt lengre dager. Fremdeles ganske bitene i lufta, men det går greit. En annen fordel og, i værtfall når man har hele kvelden og eventuelt natta til rådighet, er at man ikke trenger å stresse avgårde for å få ut stengene før det mørkner.

Så da var det bare å hive utstyret i bilen og komme seg ut av Østfold. Planen var enkel, vi skulle teste noen få timer på en ny plass først. Dersom vi ikke opplevde noen sinnsykheter der, bar det rett ned til bankersplassen til Rune. Mine forhåpninger om noe som helst har svunnet hen for lengst, men det blir ikke noe bedre av å la vær å prøve.

Første plassen ble skuff. Vi fikk fisk, men det var micro og verre enn verst. Det startet egentlig slik det pleier. Rune fikk flere og hadde flere napp. Jeg fikk en fisk rimelig fort og merket ikke noe mer. Ingen av oss syntes det var noe vits å prøve her mer nå, så da gjorde vi som planlagt og dro videre.

En av tingene jeg har gjort annerledes siden nyttårstider, har vært å prøve litt forskjellig agn. Ikke bevisst, for jeg hadde ingen tru på at de forskjellene skulle hatt noe å si. Men det hadde det i kveld. Vi ankom plassen og og fikk ut stenger. Rune lurte på om jeg ikke skulle prøve ræbu igjen siden det var omtrent rundt da jeg sluttet med det at den tragisk dårlige flyten min begynte for alvor. Jeg var åpen for det meste, så jeg heiv på et par biter og fikk bruket ut igjen.

Strømmen forløper seg litt spesielt og mange steder må du rett og slett lære deg hvordan du skal kaste for å få taklene til å ligge riktig. Tulla litt i starten, men fikk det innlært ganske fort. Og nå skjedde det plutselig noe! Jøss! Så jeg riktig!? Det napper jo! Litt vanskelig å kjenne de fislenappene 150 meter nedstrøms med ei 2,75 punds karpestang i 90 graders spenn etter strømmen. Klinka til og der var det fisk ja. Det er helt sinnsykt hvor tungt det er å pumpe inn (selv smålaker) så mange meter MOT strømmen. Fikk da fisken opp og jaggu passerte den kilosstreken og. Igjen, så er det rart hvor lavt lista blir lagt i underbevisstheten når du føler du har gjort alt feil i lang tid. Dette er fremdeles som smålake å regne, men jeg var overlykkelig og hoppa nesten av glede. Tatt i betraktning, så hadde jeg jo kun en lake over kiloen så langt da. Vips var jeg klar for å true en del timer til. At agnet skulle hatt noe å si kan jeg fremdeles ikke begripe, men får bare forholde meg til realiteten...

Jeg hadde en bittperiode på plassen jeg fisket og når den roet seg, gikk det over til å nappe hos Rune igjen. Vi fikk ikke i nærheten av det sinnsyke antallet han har fått her tidligere, men snittstørrelsen var upåklagelig mtp at alle andre plasser vi har prøvd, sjeldent har gitt avkast på noe særlig større fisk enn 500g. 13 laker totalt kom på land. Mine største veide 1020g og 1200g. Jævli lange og jævli slanke :P Rune sine største ble notert til 1380g og 1720g.

Lake 1200g.

De største og en smule småtrøtt fisker etter drøyt 8 timer i vinden. Noen som savner et par slips forresten? :P

Runes største på 1720g.

Fy f... så kule lakene er.