lørdag 22. mars 2014

Balansen gjenopprettet

Da var det klart for nok en laketur. Våren blir mer og mer synlig nå, og man merker at det hjelper med mer sollys og litt lengre dager. Fremdeles ganske bitene i lufta, men det går greit. En annen fordel og, i værtfall når man har hele kvelden og eventuelt natta til rådighet, er at man ikke trenger å stresse avgårde for å få ut stengene før det mørkner.

Så da var det bare å hive utstyret i bilen og komme seg ut av Østfold. Planen var enkel, vi skulle teste noen få timer på en ny plass først. Dersom vi ikke opplevde noen sinnsykheter der, bar det rett ned til bankersplassen til Rune. Mine forhåpninger om noe som helst har svunnet hen for lengst, men det blir ikke noe bedre av å la vær å prøve.

Første plassen ble skuff. Vi fikk fisk, men det var micro og verre enn verst. Det startet egentlig slik det pleier. Rune fikk flere og hadde flere napp. Jeg fikk en fisk rimelig fort og merket ikke noe mer. Ingen av oss syntes det var noe vits å prøve her mer nå, så da gjorde vi som planlagt og dro videre.

En av tingene jeg har gjort annerledes siden nyttårstider, har vært å prøve litt forskjellig agn. Ikke bevisst, for jeg hadde ingen tru på at de forskjellene skulle hatt noe å si. Men det hadde det i kveld. Vi ankom plassen og og fikk ut stenger. Rune lurte på om jeg ikke skulle prøve ræbu igjen siden det var omtrent rundt da jeg sluttet med det at den tragisk dårlige flyten min begynte for alvor. Jeg var åpen for det meste, så jeg heiv på et par biter og fikk bruket ut igjen.

Strømmen forløper seg litt spesielt og mange steder må du rett og slett lære deg hvordan du skal kaste for å få taklene til å ligge riktig. Tulla litt i starten, men fikk det innlært ganske fort. Og nå skjedde det plutselig noe! Jøss! Så jeg riktig!? Det napper jo! Litt vanskelig å kjenne de fislenappene 150 meter nedstrøms med ei 2,75 punds karpestang i 90 graders spenn etter strømmen. Klinka til og der var det fisk ja. Det er helt sinnsykt hvor tungt det er å pumpe inn (selv smålaker) så mange meter MOT strømmen. Fikk da fisken opp og jaggu passerte den kilosstreken og. Igjen, så er det rart hvor lavt lista blir lagt i underbevisstheten når du føler du har gjort alt feil i lang tid. Dette er fremdeles som smålake å regne, men jeg var overlykkelig og hoppa nesten av glede. Tatt i betraktning, så hadde jeg jo kun en lake over kiloen så langt da. Vips var jeg klar for å true en del timer til. At agnet skulle hatt noe å si kan jeg fremdeles ikke begripe, men får bare forholde meg til realiteten...

Jeg hadde en bittperiode på plassen jeg fisket og når den roet seg, gikk det over til å nappe hos Rune igjen. Vi fikk ikke i nærheten av det sinnsyke antallet han har fått her tidligere, men snittstørrelsen var upåklagelig mtp at alle andre plasser vi har prøvd, sjeldent har gitt avkast på noe særlig større fisk enn 500g. 13 laker totalt kom på land. Mine største veide 1020g og 1200g. Jævli lange og jævli slanke :P Rune sine største ble notert til 1380g og 1720g.


Lake 1200g.


De største og en smule småtrøtt fisker etter drøyt 8 timer i vinden. Noen som savner et par slips forresten? :P


Runes største på 1720g.


Fy f... så kule lakene er.





lørdag 15. mars 2014

Galskap?

Da har det igjen blitt litt for lenge siden siste statusrapport. Men her kommer en i allefall, og det blir en slags oppsummering for vintersesongen 2013/14.

Isfiskesesongen gikk i dass, helt enkelt. Såklart hvis man hadde trukket seg litt unna det sentrale og sørlige østlandet, hadde vel mulighetene vært større. Men med fler planer enn tida strekker til, som vanlig, blir det som det blir og man rekker ikke alt. Ble alikevel noen turer, men dårlige resultater.

Laken ble vinterens store nemesis for undertegnede. Og den innsatsen jeg har lagt ned i vinter kontra uttellingen, vil vel være godt over streken for hva man kaller galskap. Positiv galskap ;) Og jeg satser på et par laketurer til før sesongen kan kalles avsluttet. Men først litt statistikk.

Antall laketurer siden 14.10.2013: 31
Antall laker på land i perioden: 24
Antall forskjellige plasser prøvd: 18
Største lake denne sesongen: 740g

For å oppsummere, så har det ikke akkurat vært bra... Snarere r*va.. MEN! Jeg har fått gjort meg opp en del tanker, og jeg erfarer akkurat det samme som de fleste andre lakefiskere også gjør. Dette er et fiske det er drit vanskelig (nesten klin umulig) å bli klokere på. Det er en bragd å kunne kalle seg en god lakefisker. Her rår de brutale tilfeldighetene. Man kan få en smakebit på det når man ser hvor utrolig lokalt fisken står når man dunkefisker på isen. Mitt beste eksempel er en tur på glommaisen i fjor hvor fiskekompis Rune fikk 10 stk i samme hull. Jeg sto plassert halvannen meter ved siden av og merket ingenting! Eller en tur for 2 uker siden hvor Rune tok 20stk+ og jeg 1 når vi fisket rett i nærheten av hverandre. Til sammenligning leverte plassen jeg satt på flest fisk dagen før.

En annen faktor denne sesongen er antall turer på såkalte testplasser. Jeg har satset på å teste ut mye ukjent. Det går alltid rykter om en plass som var bra i "gamle dager". Det kan også ha vært en plass som tilfedigvis leverte et sinnsykt fiske en tur, et år, for så de neste årene ikke levere en eneste fisk. Av de 18 plassene forsøkt, har 15 av dem rundt regna vært slike plasser og svært få har infridd. Btw, hvis du skal gå løs på lakepionerarbeid i Nedre Glomma, har jeg en god håndfull med plasser i loggen du bør styre unna ;)

Det er lettest å råke på fisk under tilfeldig plassvalg tidlig på sesongen av den enkle grunn at fisken står mer spredt. Skal du lykkes fra desember/januar og utover er det et stort pluss å kjenne noen deler av lakens gytevandring i det vassdraget du fisker. Kjenner du atpåtil gyteplassen og det lille vinduet rett før akten går i gang der, kan du ta innersvingen på både mye fisk og stor fisk på kort tid. Når mars kommer er lakene utgytt og sultne og du kan også ha et bra fiske hvis du vet hvor fisken søker næring. Flere fisk med stygg kroking må også påregnes i mars, da en fisk som i utgangspunktet er en støvsuger, plutselig skjønner at magan er tom.

Rett sted til rett tid er greia. Denne sesongen ser jeg ut til å ha vært på feil sted til feil tid de fleste ganger. Men men, thats fishing ;)


Denne fisken fikk plass i håndflaten min :P




Alltid greit å være igang før mørkets frembrudd...


Det er disse det er flest av...


Nå er det straks klart for å børste støv av quiverne igjen. Og som vanlig er planene mange for kommende sommersesong :)