Første tur i åpent vann!

Skogseidturen vår gikk i dass, så da måtte vi finne en erstatning. Vanskelig å finne en passende erstatning til kemborøyer, men mer isfiske var rimelig utelukka. Jeg la ned et veto i all beskjedenhet. Sjøørretfiske ble foreslått og etter en kort diskusjon om passende destinasjoner, var vi brått på vei til Hvaler. Jeg har kun et forsøk på samvittigheten for nærmere 12-14 år siden i drammensfjorden, så jeg gledet meg litt tross for at jeg har brukt mange hundre timer på ørret de siste åra. Enn dog innlandsørret vel å merke.

Det er jo veldig tidlig på sesongen, vi hadde vel ikke forventet at fisken gikk bananas. Jeg hadde forresten lagt lista veldig lavt og ville sett meg fornøyd bare jeg fikk SØ. Og SØ fikk jeg omsider, så da var det også i boks. Det ble bare to mindre fisker på land men tre ganger så mange som ikke ville helt opp. Ellers er det alltid god stemning og en hyggelig tur når OFA-lag 702 drar på tur :)

Sesongen i åpent vann markeres med noe sterkt :)

Det kastes jevnt...

Kastingen tar på og i blandt må en hvil til...

Hogger auren snart?

Jaggu satt den plutselig. Ikke mer en stort 350 gram, men alikevel den første av to denne turen og første i sjøen noensinne. Med andre ord hjertelig velkommen!

Kjetil ble sjøørretkongen av Hvaler. Renser her sin største for turen.

Sjølandskapet her ute er upåklagelig. Vakkert og flott, med mye øyer og skjær. Det "lukter" sjøørret hvor enn du går...

Siste isfisketur

Første helga i april skulle nye vann testes igjen. Er på full utforsking nye områder i år, så det passet fint at Rune inviterte på tur til 2 nye ukjente vann. På det ene vannet var det abboren som var målet og det andre var det gjedda. Abborvannet er et relativt jomfruelig vann hvor det hadde det blitt tatt noen große fisker for et par år tilbake for å så gå tilbake til dødt vann og et klassisk skogsvannsfiske etter stor abbor. Gjeddevannet hadde gitt noen ganske brukbare fisker tidligere, både målrettet og som bifangst. Var veldig spent på å komme i gang denne helga, slik jeg alltid er når jeg skal prøve meg på nye steder. Hadde også mer eller mindre bestemt meg for at dette var siste runde med borret og, så var klar på å gi jernet 100%.

Men etter intens truing her også, måtte jeg bare innse at dette er og blir en dårlig isfiskesesong. Skylder på at det bare ble slik denne vinteren, og satser på å komme sterkere tilbake også i disse områdene.

Meitestengene fikk stå urørt. Men etter sær skogsvannsabbor, er det bare positivt overaskende om det faktisk skjer noe...

Helga etter drodlet jeg og Trygve rundt å ta en aller siste tur på isen. Jeg var egentlig ferdig, men hadde ikke klart å slå av brytern helt siden forrige helg omtrent ikke ga en eneste fisk. Så da var det bare å hivet borret over nakken igjen. Lyseren var målet, og på tross vekslende lavtrykksvær, hadde jeg faktisk håp om å kunne lure en siste fisk på balansen.

Vi fisket over den samme grunna som sist, men det var omtrent ikke et bitt å spore. Og den fisken som var bortpå, oppførte seg som om det var et skikkelig tiltak å i det hele tatt smake på balansen. Som et siste desperat forsøk, prøvde vi ei ny grunne og der var det jaggu grunt og! Trygve var nedi vasspesten gjentatte ganger. Jeg satte ned borret lenger ut, og slapp heldigvis unna såvidt. Da jeg først flytta meg ned på 7 meters dyp, fikk jeg fisk. Tydelig at fisken sto og stura dypt ja. Neste gang det var fisk på pilken, var det virkelig et skikkelig røsk som minnet om en bra sugg. Men fisken lot det bli med det ene røsket, og akk ja skulle ikke denne siste turen være på vår side heller. Nå er det i allefall helt sikkert at jeg ikke gidder mer...

Siste fisken på isen er nesten for liten til å nevnes, men slenger alikevel med et bilde..