Helgarderte meg på fredag, med både meitestenger og balanse. At teknikken måtte finslipes kom ikke som noen bombe. Men så bra aktivitet har jeg ikke opplevd på lenge. Meitinga ble det ettervært lagt mindre fokus på da det plutselig nå skulle bli agnfisken som var problemet. Men ikke akkurat noe sjokk det heller. Et par mindre abbortasser og ei kilosgjedde fikk kjenne nordavinden på andre sida av isen. Hvor mange røsk jeg hadde på balanse, mista jeg tellinga på ettervært. Men en ting var sikkert. Det var bare å fortsette å smi jernet.
Lørdag og Søndag fikk jeg kompani av Trygve. Han merket også fort at det var fart i fisken. Det var for en gang skyld skikkelig morro å vispe balanse! Flere pene borrer mellom 300 - 700g fikk erfare at balansepilk ikke var så godt som det først så ut som.
Søndag satt jeg kronen på verket for helgen med ei flott storabbor på hele 1380g. Det er definitivt den største jeg har tatt på balanse, og det skal vel litt til for å toppe den uten å ty til meite. Men du verden for en kjensle! Et smell i pilkestikka uten like. Pilken satt bare millimetere unna svelget, og det i en jafs. Heldigvis var Trygve stødig nok på hånda til å få den pent og pyntelig ut, mens jeg sto med heroinknekk i knæra, skjelvende hender og rota fram vekt og veienett. Etter en kort fotoseanse fikk den svømme videre, og den sparka kraftig ifra i det den dro avgårde..
Balansepers! 1380g! |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar