Da har lakene endelig begynt å returnere til de gode gamle plassene etter gyting, men har ikke blitt noe spennende der annet enn småfisk på de siste 2 turene. Men det er jo ganske artig nå som fisken er sulten og napper til så hele rodpoden rister. Når sant skal sies føler jeg meg forsynt med frysinga for i år og de siste dagers varmende vårsol har satt tankene i spinn om årets sommersesong. Hva skal det gutses ekstra hardt på, hvor skal det gutses, når skal det gutses osv osv. Blir nok som vanlig hauger av planer og alt for liten tid til alt, men pleier somregel å være passelig fornøyd med prioriteringene etter endt sesong.
Forleden dag fikk man også sjøsatt vinduet for første gang i år. Men det var mildt sagt grisekaldt vadeføre enda. Både jeg og Ole-H starta med å vade en times tid før det var rett opp av vannet for å få igang blodsirkulasjonen på nytt. Allerede der tenkte vi at vi måtte gi oss. Vi fikk imidlertid tilbake varmen såpass at det gikk å kjøre på en time til, men så var det slutt. Jeg fant og fisket på en ulke som hadde grusa gamlepersen noe så til de grader, men etter at fisken bomma på agnet 3-4 ganger, takket den for seg og stakk. Vi så ellers skrubber, sand og svartkutlinger. Jeg hadde vel egentlig sett meg fornøyd med å ha kutlinger på artslista uten å ofre de noe mer oppmerksomhet utenom det, men da Ole-H nærmest kommanderte meg over etter å ha funnet en ny sandkutlingpers til meg måtte jeg gjøre et forsøk. Den var ikke vanskelig å be så da ble det ny pers på 3,9g. Ole-H satt også ny pers på sand. Ellers merket man at det var tidlig og fremdeles lite fisk inne.
 |
| Nå kan lakan komme... |
 |
| Laketass |
 |
| Pers nr 2 i 2015. Sandkutling 3,9g |
